Pengetørke i norsk svineproduksjon

Vi bønder har lært oss til å leve med stor gjeldsbyrde. Driver en bra og har gjelda godt organisert, sover vi bra om natta. Det vi ikke tåler, er når driftskreditten tørker ut, og vi mangler penger til å betale regningene våre.

Næringa har to gjennomgående og alvorlige utfordringer; kostnadsveksten er større enn forutsatt, spesielt på kraftfôr. Budsjettnemda for jordbrukets tall viser at prisveksten på kraftfôr de to siste årene nesten har doblet seg i forhold til forutsetningene i de to siste oppgjørene. Mye skyldes økte verdensmarkedspriser på proteinråvarer, vitaminer etc. Disse råvareprisene bestemmes ikke i jordbruksoppgjøret, men påvirker like fullt prisutviklingen og bondens kraftfôrregning. I tillegg har vi også hatt større prisvekst på energi og gjødsel enn antatt.

Den største utfordringen vi sliter med er overproduksjon og manglende prisuttak. Hvis vi hadde hatt et marked i balanse, kunne vi med dagens framforhandlede priser tatt ut ca. 1,30 i økt prisuttak. Det ville vært mye penger når regningene skal betales. Tallene fra Budsjettnemnda for de to siste åra viser at inntekten for referansebruket knyttet til gris og korn har gått ned med hele 168.000 kroner.

Derfor er det avgjørende viktig at vi får på plass nye virkemidler for å regulere markedet på svin. Det er svært positivt at jordbrukets forhandlingsutvalg krever adgang til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak, der purke er utmålingsgrunnlag for kompensasjon.

Svinenæringa er helt avhengig av muligheter til å regulere ned produksjonen av svinekjøtt, spesielt når eksportmulighetene forsvinner senest i 2021. Slik lovgivningen tolkes i dag, har vi ikke slike muligheter.

Test

Geir Heggheim, styreleder Norsvin