Slaktegrisprodusent Ole Henrik Linnestad i Rakkestad har tatt i bruk en skanner til å veie grisen. – Jobben med å veie gris går raskere, er artigere og mer behagelig, sier Linnestad.
– Det er helt klart behov for bedring i mange dyrehold og på flere områder. Samtidig er det viktig å anerkjenne at mange driver godt, med god dyrevelferd.
– Hovedsaken for oss med overgangen til SPF var å begrense smittepresset. Fjøset er fritt for noen latente patogener som dyra ellers konstant kjemper imot for å unngå å bli klinisk sjuke, sier grisebonde Ragna Steinveg (22).
Anja Varmløse Strathe fra Københavns Universitet holdt foredrag om framtidas fôring av drektige og diegivende purker på Grisekongressen i Herming. Det er mange faktorer det skal tas hensyn til når Strathe kikker inn i krystallkula.
I prosjektet Små-i-Ro er målet å betre helsa på smågrisen i Rogaland. Eit av tiltaka er å kartlegge førekomsten av APP-bakterien i purkebesetningane. APP gjev luftvegssjukdom og viser seg på slakta som brysthinne- og hjartesekkbetennelse. Vi presenterer her resultata etter fyrste året av prosjektet.
Straks en råne blir CT-skannet på teststasjonen Delta, blir bildene lastet opp i skyen. Der kjøres en nyutviklet maskinlæringsmodell for stykningsdeler som gir økt genetisk framgang.
Norsvin har sendt et høringssvar på bærekraftsartikkel nr. 2 for de nye nordiske kostholdsrådene (NNR2022). Vi mener artikkelen har flere vesentlige svakheter, og at den ikke bygger på kunnskap om eksisterende matproduksjon. Artikkelforfatterne har valgt å bruke klimagasstall for svinekjøtt som er fire ganger høyere enn det som gjelder for norsk svineproduksjon.
– Det viktigste for Norsvin er at jordbruket får rett tallgrunnlag slik at inntektsgapet i jordbruket kan tettes.