16. mai ble Norges Bondelag og staten enige om en jordbruksavtale for 2024. Den totale ramma er på 4,147 milliarder kroner. – Den nye jordbruksavtalen har ivaretatt det viktigste som angår ­grisen, skriver Norsvin i en nyhetsmelding.
Kjøttprosenten har så langt i år gått noe ned selv om den logisk sett ikke burde det. Flere spør seg hva årsaken kan være. 
Andelen SPF-gris i Norge øker raskt. Mange besetninger konverterer, og allerede i løpet av neste år skal alle foredlingsbesetningene ha konvertert. I 2030 kan vi forvente at de aller fleste grisene har SPF-status. Dette vil fremme både dyrevelferd og dyrehelse. For å sikre dette kreves det også reguleringer. Nye regler er vedtatt og presenteres her.
Slakting er i dag organisert i slaktelinjer der mage og tarm fjernes først etter skolding og sviing. I prosjektet RoBUTCHER er slakte- og skjæreprosedyren snudd på hodet. Spørsmålet er om prosjektet fortsetter, og om idéen blir kommersialisert?
Slakteriene fikk svake resultater i 2022. Det kan forklares med ­kraftig kostnadsøkning på blant annet energi- og transport. Bare Nortura får røde tall. Lillebror Jens Eide på Sørlandet gjør det aller best. Jens Eide øker også mest i tilførsler. 
For få år siden ble man bevisst på et nytt kvalitetsavvik i ­svinekjøtt - spesielt i skinke. Dette kvalitetsavviket forårsaket betydelige tap, spesielt for kokeskinkeprodusenter i flere ­europeiske land, også i Norge. 
De to beste på slaktegris i Norge er fra Nesna i Nordland. De får gris fra samme smågrisprodusent, og har begge vært stabile i toppen av Ingris. Men strategien er litt ulik hos de to.  
I Norturas enorme Tønsberg-anlegg skjæres det i dag rundt 20.000 tonn gris. I juli åpnes den nye skjærelinja og årlig skjærevolum tredobles.