Publisert: 28.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Overproduksjon, investeringslyst, posisjonering


Overproduksjon, investeringslyst, posisjonering

 

En rekordfin sommer og høst her i Trøndelag har ført til tidlig innhøsting av store kornavlinger av sjelden fin kvalitet. En kunne nesten bare lene seg tilbake å slappe av med hodet fylt av gode tanker før elgjakta.

Innen griseproduksjonen er det også «rekordavling», men her er såmenn tankene ikke så avslappende. Senkede priser på grunn av overfylte lagre gjør i stedet «rekordavlinga» til en bekymring. I tillegg bare stiger insemineringstalla. Investeringslyst og posisjonering ser vi fortsatt. Enkelte oppfinnsomme svineprodusenter gjør kraftige grep for å produsere enda mer smågris i et marked som fra før er overmettet. Ved å satse på ettkullspurker kan man produsere mer enn tre ganger så mye smågris i forhold til hva lovens intensjon er.

Benytter våre mest innovative produsenter seg av dette, gjerne de som kanskje også har utvidet konsesjon, er det lett å se at vi her kan få en utvikling og strukturendring innen svineproduksjonen som langt fra er ønskelig.

Svinenæringa ønsket et tak på antall omsatte smågris under høringene for tre år siden. Norsvin arbeider fortsatt for å tette dette åpenbare smutthullet i loven .

Det bygges som aldri før, også innen slakteri/foredlingsbransjen. I Rogaland dukker det nå opp ett kanskje to nye slakteribygg. Fornying trengs, men denne enorme volumutvidelsen er det ikke behov for. Dette er rett og slett å by over hverandre for å sikre seg de største og mest lønnsomme leverandørene.

I Midt Norge får vi også nytt slakteri. En sammenslutning av flere private bedrifter som fører til nybygging. Her har allerede Gilde NK landets mest oppdaterte griseslakteri. Kapasitetsmessig kunne den «private» grisen lett håndteres ved samvirkeslakteriet med to, tre ekstra skift i uka. Investeringer i hundremillionersklassen og reduserte driftskostnader m.m kunne vært spart. Hvem som skal betale gildet? Jo, det er selvsagt vi produsenter.

Nå er det på tide at kjøttsamvirket og de uavhengige tar av seg sine høye hatter, møtes og opptrer ansvarlig overfor hverandre, forbrukerne og oss leverandører. Marginene blir stadig mindre. Det må kunne samarbeides om fornuftige og rimelige løsninger, men samtidig konkurrere til det beste for alle.