Optimist i krisetid

Optimist i krisetid

Finanskrise, fall i eksport , og en av fire danske griser slaktes i Tyskland. Danish Crown har havnet i enda større vanskeligheter enn Nortura. En plan på ni punkter skal løfte selskapet.

Gris i alle varianter møter oss på kontoret til Anne Villemoes i Danish Crown. Her finnes dørstoppergris, to rosa ”grise”høyttalere, et fat utformet som en gris, kunstgris på veggene, et legosett med griser og en ”grisehatt” på hylla.

– Venner kjøper ”grisegaver” til meg fra reiser de er på rundt omkring i verden. Gaver som ofte havner ofte her på kontoret, smiler Anne. Hun er kommunikasjonsdirektør i selskapet som er verdens største svinekjøtteksportør. I hele 130 av verdens land selges dansk svinekjøtt, som for eksempel i muslimske Irak eller Dubai. Hovedkontoret er i Randers på Jylland. Anna har vært selskapets kommunikasjonsdirektør i fire år. Tidligere var hun journalist i Jyllandsposten, og hun har jobbet i det danske forbrukerrådet, samt Coop Danmark. – Det er litt annerledes å jobbe i Danish Crown. Både fordi vi er veldig store internasjonalt med avdelinger i 100 land, og at 92 prosent av det vi produserer går til eksport. Men også fordi jeg befinner meg i en verden midt imellom bonden og forbruker. Å jobbe i et andelslag eid av bønder er spesielt. Vårt mål er å kjøpe råvarer dyrest mulig og ved å lage en merverdi også selge de dyrest mulig, forklarer Villemoes. Det er annerledes enn konkurrentene, som har fokus på å kjøpe råvarene billigst mulig for å tjene mest mulig kroner. Villemoes synes det er riktig spennende å sitte nettopp midt mellom bondens verden og forbrukernes verden.

– Det er dessuten spesielt utfordrende når en jobber med informasjon og kommunikasjon, sier Villemoes.

Krisetid, banker og andelskapital

Men siste året har vært krisetid også i Danish Crown. Finanskrise betyr mindre eksport, stengte slakterier, oppsagte medarbeidere, lav kjøttpris til bonden, og stadig flere smågriser som sendes til Tyskland for slakt. – Det er tøft og mange har mistet jobben.  Men det å være andelslag med leveringsplikt er en klar fordel når det en gang er krise. Andelseiere må levere minst 80 prosent av grisene til oss. Vi får forutsigbare leveranser, og tid til å gjøre omstillinger. Sikkerheten i andelslagsmodellen gjør at bankene krever mindre egenkapital (ca 20 %), og gir oss gunstigere lånebetingelser enn om vi skulle vært et privat selskap, forklarer Villemoes. Sammenlignet med Nortura må imidlertid alle medlemmer i Danich Crown stille opp med 15 danske øre per kilo slakt de årlig leverer i andelskapital. I praksis ville det betydd ca. 28 000 kroner i andelskapital for en norsk konsesjonsbesetning på slaktegris. Ordningen løfter tilltten hos bankene, og er svært viktig for et selskap i ekspansjon.

Internasjonal satsing

Og Danish Crown har også vært i en rivende internasjonal utvikling siden selskapet fant den formen det nå har for snart 20 år siden. Selskapet ble til etter flere fusjoner av mindre andelsslakterier. I dag har Danish Crown rundt 90 prosent markedsandel i Danmark. Største konkurrent er Tican, som også er et andelslakteri. – Vi har satset i for eksempel Sverige, Tyskland, Polen og England. Det har dels skjedd gjennom oppkjøp av virksomhet. Og denne satsingen er trolig en utvikling som vil fortsette, forteller Villemoes. Satsingen i utlandet gjelder først og fremst innen videreforedling, men i Sverige og Polen har Danish Crown også gått inn i slakting. Men det er nettopp i landene vi har nevnt at Danish Crown også merker krisen best. Valutakurs betyr svært mye for en eksportvirksomhet. Danske kroner står sterkt, mens England, Polen og Sverige i øyeblikket har veldig svak valuta. Det presser danske svinepriser. Og sammenlignet med Tyskland, har dansk lønnsutvikling vært alt for høy de seinere årene. Som et paradoks til diskusjonen i Norge er ikke fokuset fra matvareindustrien da å presse ned råvarekostnadene for å utjevne dette. I stedet kan en lese i presseoppslag: – ”Med tysk lønnsnivå kunne Danish Crown betalt over en krone mer for kiloen til sine andelseiere”. Men nå sendes hver fjerde danske smågris til Tyskland, og det er en utfordring.

– Vi kan ikke ha så stor svineproduksjon i Danmark hvis det ikke genererer arbeidsplasser. Transporten av alle grisene til Tyskland er i seg selv problematisk, sier Villemoes. For å møte krisen har Danish Crown de to siste åra lagt ned flere slakterier, og sagt farvel til omkring 3000 ansatte. Nå er riktignok et av slakteriene foreløpig bare midlertidig lagt ned slik at beslutningen kan reverseres hvis trenden snur.

Ni punkts plan og mer folkelig

Danish Crown har lansert en ni-punkts plan for å snu utviklingen. Denne skal gjennomføres fram til oktober 2010. Det er sterkt fokus på kostnader og effektivisering, blant annet er det et mål at lønnskostnader skal kuttes med hele 20 %. I planen er også et nytt avregningssystem der fulle billass med gris og storfe premieres noe mer. Samtidig skal det satses mer på videreforedling. Det er innen videreforedling de store merverdiene skapes. I sum skal tiltakene løfte avregningsprisen med 45 øre pr. kg slakt til danske bønder. Akkurat som Nortura og Tine i Norge har Danish Crown en sterkt stilling i danske omdømmemålinger. I siste rangering er de faktisk helt oppe på 6. plass.

– Og vi har fått en forandring i måten forbruker og omverdenen ser på oss, forteller Villemoes.

– Virksomheten vår  er ikke lenger så lukket. Slakterinæringen har blitt mye mer åpen. Dette har skjedd de aller siste årene, sier Villemoes. Her har hun selv bidratt med årsmeldinger og informasjonsmateriell der for eksempel selskapets direktører står på kjøkkenet og lager middagsmat og framstår som ”vanlige” og folkelige. Det nye slakteriet i Horsens (se egen artikkel) tar dessuten årlig imot ca. 25000 besøkende fra fjern og nær. De vil se hvordan moderne slakting foregår i praksis. At et slakteri skulle bli en så stor besøkssuksess er i seg selv en prestasjon.