Stikkord:
Nyttårsbetraktninger
Egentlig er det mange nyttår rundt omkring i verden. Etter at vi overtok gården i 2006, har jeg fått enda et «nyttår» å forholde meg til. 16. mai markerer en form nyttår. Dette er sluttdato for jordbruksforhandlingene.
Da begynner et nytt år med nye betingelser, nye priser på mye av det som produseres, og nye satser i et konglomerat av støtte- og tilpasningsordninger.
Mange vil nok også mene at med nytt jordbruksoppgjør følger også nye muligheter; som vi ofte sier ved nyttår – «nytt år, nye muligheter». I de seks årene jeg har drevet gård, er ikke forandringene veldig store i det som kommer ut av forhandlingene med politikerne.
Utbetalingsprisen på kjøttet jeg leverte i 2011, var 50 øre høyere enn i 2008. De fleste av dere som leser dette, vet at dette er langt fra nok til å holde tritt med kostnadsutviklingen på innsatsvarene på gården i samme periode, enn si nok til å kunne forsvare større investeringer. Det blir spennende å se hva årets jordbruksoppgjør vil gi for å korrigere dette. Den nye landbruksmeldingen bærer vel bud om nye muligheter?
Vet landbruks- og matminister Lars Peder Brekk egentlig hva han snakker om når han bruser seg opp og ber oss matprodusenter slutte å svartmale?
To av våre fire barn er ferdige med universitetsutdanning og jobber i næringer der de tjener mer enn dobbelt så mye som den gjennomsnittlige årslønnen til en bonde, en årslønn der det visstnok er innebygd en avkastning på egenkapital, noe som forteller meg at enten er det ingen egenkapital i norsk landbruk, ellers så er den verdiløs i den forstand at den har ingen avkastning.
Hvorfor er det landbruket jeg opplever, så forskjellige fra den virkeligheten Lars Peder Brekk snakker om?
Om jeg skulle ha et nytttårsønske, så er det at Lars Peder Brekk skal komme meg til unnsetning når jeg skal overbevise ungdommen om at det å produsere mat i Norge kan konkurrere med et hvilket som helst annet yrke i samfunnet, ikke bare i frihet, selvstendighet, livskvalitet og trivsel, men også økonomisk.
Willy Finnbakk