Nytt rykk i strukturutviklingen

Strukturutviklingen har skutt ny fart. Besetningene blir færre og klart større. Nesten 1200 brukere er skviset ut av næringa på fem år, og det er én av tre. Dette rykket i strukturutvikling er et klart resultat av politiske beslutninger for å få fart på effektiviseringen. Slik sett kan politikerflertallet si at det har lykkes.

Rogaland har økt produksjonen mye, og hver fjerde smågris blir nå født i Rogaland. Trøndelagsfylkene holder samlet sett stand, og på Østlandet går svineproduksjonen noe ned, selv om Østlandet fortsatt har 43 prosent av purkene i landet. Purkeringene har dempet nedgangen noe. Bynære fylker som Akershus og Sør-Trøndelag sliter sterkt. Tegn tyder på at det kanskje glipper litt i Vestfold også.

I Vest-Agder har purkeringen også berget et sårbart miljø, mens resten av Sørlandet, Vestlandet, Troms og Finnmark må notere kraftig tilbakegang.

Det var kanskje slik politikerne ville ha det? De sterkeste grisefylkene holder stand, mens mange av de svakeste taper ytterligere terreng. Sannheten er vel den at utviklingen i landbruket er akkurat som i andre deler av næringslivet. Marginene krymper i alle ledd, og alle må løpe lenger hver dag for fortsatt å henge med.

Men i det lange løp går det ei grense for hvor langt en kan dra denne utviklingen både i forhold til mennesker og dyr. Norge er et høykostland på alle områder, og må regne med fortsatt å være det. Effektivsering og kostnadsjakt er viktig, men alt kan ikke bare dreie seg om det. I et høykostsamfunn som vårt vil verdier, holdninger og kvalitet, både i forhold til dyr, mennesker og distrikter, måtte få større oppmerksomhet i tida som kommer.