Nye forskrifter på faglig grunn

Men snart må vi forvente at noe skjer. Det er behov for en oppgradering og modernisering av husdyrgjødselforskriftene nå. De siste par tiåra har det skjedd en sterk utvikling på dette området, både kunnskapsmessig, faglig og teknologisk.

Det er ikke unaturlig at rogalendingene føler presset hardest. Her er det lange tradisjoner for å drive intensivt husdyrbruk, og kampen om jordressursene er veldig sterk. Vi har snakket med et par svineprodusenter i fylket om hva de tenker om gjødsel og krav til spredeareal i denne utgaven av Svin. Den ene bor på flat-Jæren, og den andre lenger sør i det mer kuperte kulturlandskapet i Bjerkreim. 

De har kanskje litt forskjellig tilnærming til dette, men én viktig ting er de enige om; nye gjødselforskrifter må bygge på jordbruksfaglig kunnskap og innsikt. Det vil ikke være riktig med én og samme norm for krav til spredeareal over hele landet. Hvordan kan man faglig sett forsvare samme krav til spredeareal og mengde over hele landet når noen tar en til to grasslåtter i året, mens andre tar fire gode? spør de. Da sier det seg selv at kravet til næringstilførsler også vil variere fra område til område. Agronomien og miljøsensitiviteten er ikke den samme i alle deler av landet. Svinebonden i Bjerkreim foreslår sågar å følge dagens grovfôrsoner og justere forholdstallet etter regionale forsøksringers tall for avlingsuttak. 

Uansett hvordan en snur og vender på dette så vil meningene være delte, og meningene vil gjenspeile hvor du bor.  Noen vil alltid føle seg urettmessig tråkket på tærne. Frontene kan være ganske sterke. Nylig var jeg på et møte på Østlandet hvor det riktignok var markedsutfordringene som var tema. Her ble det det med høy røst hevdet at nå var det rogalendingenes tur til å redusere produksjonen sin. De driver ikke bærekraftig med sitt superintensive husdyrhold på mangelfullt jordgrunnlag. Der var ikke østlendingens tur til å redusere nå, nei.

Men da var som sagt temaet markedssituasjonen, ikke jordbruks- og miljø­faglige gjødselvurderinger. Det sier likevel litt om spenninger og ulikheter i holdninger og kultur.

Derfor; skal en lykkes med ny, modernisert husdyrgjødselforskrift, må den være så godt faglig begrunnet på alle måter at den kan vinne respekt hos alle. I alle landsdeler.

Godt initiativ

Det skal være anslagsvis hundre mennesker som i dag driver med landbrukstaksering i Norge. I sommer fikk disse muligheten til å organisere seg i sin egen samvirkeorganisasjon, Norsk Landbrukstakst SA.

I løpet av den korte tida organisasjonen har eksistert har nærmere 40 landbrukstakstmenn allerede meldt seg inn i den nye organisasjonen. Flere vil sikkert følge på.

En kan alltids spørre seg om det er flere organisasjoner landbruket trenger. Mange vil mene at vi har altfor mange landbruksorganisasjoner som det er. Men i dag kan du lese om bakgrunnen for etableringen i en nyhetssak i Svin, og vi vil mene at dette både er et viktig og nødvendig initiativ.

Omsetning av landbrukseiendommer er ikke det samme som omsetning av bolighus og andre næringseiendommer. Kjøp og salg av landbrukseiendommer er regulert av egne lover og regler, og det krever spesiell kompetanse å bevege seg i dette landskapet. Slike krav var i ferd med å forsvinne helt som følge av fusjonen mellom de tyngste aktørene i takseringsbransjen.

Det er også andre grunner til å hilse initiativet velkommen. Vi ser at Norsk Landbrukstakst tar mål av seg til også å utdanne og sertifisere folk som er skjønnsmenn, eller de som driver med erstatningsberegninger. Grunneiere blir ofte maktesløse når tunge offentlige etater tar seg til rette på grunnen deres.

Det er behov for at disse områdene tas vare på av folk som kan landbruk, og som kjenner bygdefolks behov.