Ny yorkshire snart klar for Norge

Ny yorkshire snart klar for Norge

Norsvin har kommet godt i gang med å få inn nytt yorkshiremateriale. 20 drektige purker ble importert fra Nederland i mai. Etter en omfattende prosess er nederlandsk yorkshire nå snart klar for det norske markedet.

I 1998 vedtok Norsvin å legge ned yorkshireavlen her til lands. I stedet ble det besluttet å importere denne rasen fra andre avlsselskap. Dette har skjedd i form av sæddoser fra Finland og Sverige. Det importerte avlsmaterialet er blitt oppformert i en egen besetning i Norge, og denne besetningen leverer seminråner til Norsvin. Rånene blir fedre til hybridpurkene som står i produksjon i Norge.

Valgte nederlandsk genetikk

I de siste årene har Norsvin vært på utkikk etter en ny leverandør av yorkshiregenetikk. Årsaken til dette har vært at vi har vurdert satsningen på avlsarbeidet hos våre leverandører som for svak. Styret besluttet derfor i fjor å avslutte importavtalen med Quality Genetics i Sverige. I stedet er det inngått en tilsvarende avtale med det nederlandske avlsselskapet Topigs. Topigs er et selskap som på mange måter ligner Norsvin. Det er eid av svineprodusenter og av det nederlandske slakteriselskapet Vion, som i sin tur er eid av bønder. I dette ligger det en forsikring om at den strategiske forankringen i selskapet likner på den vi selv har, og at avlsmålet er tilpasset både produsentens og markedets krav til produktet.

Ingen enkel sak

Å importere avlsmateriale fra Nederland er ingen enkel sak. Landet har stor grisetetthet, og følgelig er det også stor risiko for utbrudd av alvorlige smittsomme dyresjukdommer. I tillegg vet vi at flere uønskede svinesjukdommer som vi ikke har her til lands er til stede i produksjonen. Norsvin søkte derfor råd fra Veterinærinstituttet om hvordan import av avlsmateriale kunne gjennomføres på en sikker måte. Topigs er et internasjonalt avlsselskap, og har både seminstasjoner og avlsbesetninger med SPF-status. Etter omfattende helsetesting i opphavsbesetningen ble det importert 20 drektige purker til Norge i begynnelsen av mai. Alle purkene var bedekt i samme pulje. Purkene ble satt i importkarantene hos Else Karin Amblie på Slåstad i Sør-Odal, og sto der til de grisa i begynnelsen av juni. Spenningen var stor da de første kulla kom, og i løpet av noen dager hadde vi 20 purker med kull liggende i karantenen. I denne perioden var det Finn Amblie som røktet dyra. Vi hadde også god hjelp av Kari Eggum som fungerte som jordmor da kulla ble født.

Karantene 2

For å redusere risikoen for å få inn smittsomme sjukdommer sammen med dyra ble spedgrisene avvent tidlig, allerede ved en alder av 4 – 7 dager. Bortsett fra et kull med svømmere som vi ikke valgte ut dyr fra, ble utvalgte spedgriser fra alle kulla flytta til en ny karantene hos Roar Bjørke-Olssen på Sjølisand i Hedmark. Her var forholdene lagt godt til rette for å ale dem opp uten mor. Bingene var tilpassa spedgriser, med golvvarme, varme smågrishjørner, og ikke minst hadde vi et motivert mannskap som skulle ta over morsrollen. Å lære spedgrisene til å drikke melkeerstatning på egen hånd gikk mye lettere enn forventet. I løpet av de første par timene etter ankomst drakk så å si alle grisene på egen hånd, og alle kom i gang med å drikke på egen hånd i løpet av første dag. Deretter besto jobben i å sørge for at grisene fikk varm drikke regelmessig hver andre – tredje time gjennom hele døgnet de første dagene. I starten fikk spedgrisene en nederlandsk melkeerstatning med blodplasma. Den var lett å røre ut, smakelig og svært populær hos grisene! Etter hvert gikk vi over til Nuklospray Yoghurt, som også falt godt i smak.

Trivdes bra

Oppfôringa av spedgrisene gikk utrolig bra, ikke minst takket være et motivert mannskap, men arbeidsomt var det. Alle trau og drikkekar ble vasket grundig mellom hver fôring. Nivået på renholdet gjorde nok sitt til at vi ikke opplevde helseproblemer på dyra. Vi hadde noen få tilfeller av leddbetennelse, og praktisk talt ingen dyr med diaré. Overgangen til kvikk gikk også utrolig bra. Det ble flyttet over 165 spedgriser fra Slåstad til karantenen, og kun tre av disse døde i løpet av sped- og smågrisperioden. I tillegg ble noen avlivet på grunn av leddbetennelse. Etter at grisene var i gang med tørrfôr har Roar Bjørke-Olssen hatt ansvaret for dyra. Hos Bjørke-Olssen har det tidligere vært avlsbesetning, og Ingrid Bjørke-Olssen vet hva som skal til for å få dyra til å trives.

Omfattende testing

Grisene nærmer seg nå stadiet da det er på tide å velge ut livdyr som skal ha den viktige oppgaven å bringe Topigs-gener ut i populasjonen vår. Det knytter seg naturligvis stor spenning til spørsmålet om hvordan genetikken kommer til å fungere. Topigs legger stor vekt på fruktbarhet og morsegenskaper i avlsmålet på Z-linja, og det er god holdbarhet på purkene. På denne egenskapen bruker Topigs genomisk seleksjon. Ved import av dyremateriale er det alltid en risiko for å få med seg uønskede sjukdommer. Det er derfor gjennomført omfattende testing, både forut for importen, ved purkenes ankomst til Norge og i karantenen hvor dyra som er født i Norge står. I tillegg var både selve importkarantenen og karantenen hvor dyra er fôra fram plassert langt fra andre svinebesetninger. Mattilsynet har i hele perioden hatt overvåking av karantenene.

Oppformering

Før endelig utvalg skal dyra også gjennomgå ordinær felttest i Topigs-systemet. Etter endelig utvalg skal råner inn i semintjeneste på Norsvin, og purkene settes inn i vår oppformeringsbesetning for yorkshire hos Kjell Gunnar Gravningen. Her blir purkene bedekt med sæd som importeres fra en nederlandsk seminstasjon med SPF-status. Svensk yorkshire fases gradvis ut av denne besetningen, og Kjell Gunnar kommer til å levere hollandske råner til semin om et års tid. Norsvin regner med å kunne tilby sæd av Topigs-rånene på nyåret. Disse rånene er født i karantenen i Norge. Kjell Gunnar Gravningen kommer til å levere egenproduserte Topigs-råner til oss om ett års tid, og fra da av har vi gjennomført raseskiftet i Norge fullt ut.