Publisert: 21.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Norsvinteamet på plass i USA

Grisegenetikken og fagfolkene er på plass. Framover blir jobben å skaffe nye kunder og tjene penger. Og det skal vi klare, tror Bjarne Holm, som nå skal bryne seg på de største av de store.


Norsvinteamet på plass i USA

Grisegenetikken og fagfolkene er på plass. Framover blir jobben å skaffe nye kunder og tjene penger. Og det skal vi klare, tror Bjarne Holm, som nå skal bryne seg på de største av de store.

 

Han er Norsvins siste skudd på stammen som har slått rot i amerikansk jord. I slutten av september reiste Norsvins avlsforsker til Northfield i Minnesota sammen med samboeren Heidi og deres tre flatcoated retrievere. I to år er Bjarne Holm utleid fra Norsvin til Norsvin USA. Basen er et lite lokalkontor som ligger i tilknytning til huset de har leid i studentbyen Northfield, en snau times kjøring sørøst for Minneapolis. Dette blir også basen til Darwin Tilstra, som har jobbet for Norsvin USA en stund allerede. Han bor også i byen, som trolig er mest kjent for St. Olafs college og Carleton college, foruten Meal O’Meal, en kjempediger fabrikk med tusenvis av ansatte som lager cornflakes og andre frokostblandinger.

 

Tjene penger

Hovedoppgaven til det nye kontoret er enkel å formulere; nemlig å tjene penger.

– Oppgaven min blir egentlig tredelt. For det første skal jeg sørge for at intern produksjon og drift i Norsvin USA glir så godt som mulig. For det andre skal jeg få solgt produktet vårt til nye kunder, og for det tredje skal jeg bidra med markedskunnskap tilbake til Norsvin, sier Bjarne Holm. Det står Ph. D og Manager of Technology and Product Development på visittkortet hans. På norsk betyr det at han har et særlig ansvar for livdyr- og seminproduksjonen, mens Tilstra jobber mer mot produksjonssida. Lisa Frohn har et praktisk ansvar for seminproduksjon ved det som fortsatt er hovedkontoret til Norsvin USA i den lille byen Harmony, hvor også Roxi og Jeff Thompson holder til. De to byene Harmony og Northfield ligger ikke langt fra hverandre.

 

Økt kapasitet

Selve avlsbesetningen Cheyenne ligger langt unna, nærmere bestemt i Sør-Dakota, omtrent åtte timers kjøring vestover med bil. Her er det nå kapasitet til over 500 purker, 86 fødebinger og en seminstasjon med plass til 100 råner.

I Harmony, hvor Thompsons bor, leier Norsvin en seminstasjon med plass til 100 råner. I tillegg har det store canadiskamerikanske selskapet Genetiporc, som Norsvin har forretningssamarbeid med, flere rånestasjoner med seminkapasitet.

 

Startet for fem år siden

Det hele startet med at en jumbojet med 600 norske avlsgriser, tre fjerdedeler av dem var LY-purker, landet i USA den 5. nov. 2002. Her ble de tatt hånd om av Roxi og Jeff Thompson. Det ambisiøse prosjektet Cheyenne var i gang. Hensikten var å teste om den norske genetikken kunne hevde seg konkurransemessig under amerikanske forhold. For de er annerledes. Både driftsforholdene, fôrseddelen og dyrevelferdskravene er helt annerledes i USA enn her hjemme. Testen skulle vise amerikanske bønder og kjøttindustriselskaper hva den norske grisegenetikken var god for i USA. Testdyr ble slaktet hos store kjøttindustriselskaper som eksempelvis Hormel, og resultatene var oppløftende.

Så oppløftende at selskaper som Christensen Farms og Paris Foods bestemte seg for å skifte genetikk.

 

Økt renavl

– De neste to årene ble preget av at vi slaktet ut LY-purkene for å heve renavlsnivået. Vi hadde kapasitet til cirka 300 purker. Vi har fire ukers puljer, og får sæd fra Norge hver 28. dag. På dette grunnlaget kunne vi fôre opp 200 griser i hver pulje til testdyr, fordelt med omtrent like mange råner som purker. Det som skjer når et fremadstormende og oppegående selskap som Christensen Farms bestemmer seg for å skifte genetikk, er at den kunden som tidligere har levert genetikken mister en kunde. Dette så Genetiporc, og dette førte til at det ble diskusjoner mellom det canadisk-amerikanske livdyrselskapet og Norsvin USA. Vi hadde produktet, og de hadde livdyrkanalene. Etter et års diskusjon endte det med at Norsvin og Genetiporc inngikk samarbeidsavtale i 2006, forteller Bjarne Holm.

 

Ikke god nok helse

Da USA-eksporten startet i november 2002, så trodde alle at vår gode dyrehelse skulle bli en av suksessfaktorene.

Det har ikke slått til som ventet. Det er den norske grisens produksjonsegenskaper og genetiske kvalitet som er og blir hovedsuksessfaktoren. Fra Norge hadde de norske avlsgrisene med seg APP; en smittsom, bakteriebasert lungesjukdom som kan behandles med vaksiner og antibiotika.

– På grunn av dette sa Genetiporc at vi måtte sanere for denne sjukdommen hvis vi skulle levere råner til dem. Vi hadde med andre ord ikke spesielt høy helsestatus her i USA så lenge vi hadde APP. Dette kravet ville vi nok ha møtt fra andre kunder også. Så vi startet en arbeidskrevende og kostbar sanering av hele Cheyenne for halvannet år siden. Til det trengte vi blant annet en ny, ren bygning. Vi bygde et nytt testanlegg med 2400 plasser tre kilometer unna det gamle i Cheyenne. Her kan vi ta inn 400 avvente smågriser (21 dager gamle) hver fjerde uke. Og her kan de være til vi skal selektere ved 100 kilos vekt. Det betyr at vi dobler testkapasiteten. Dessuten frigjøres det plass til 500 purker i gamle Cheyenne, som nå er sanert. Doblet kapasitet setter oss i stand til å produsere mer av varen vår, som er råner. Vi får også bedre seleksjon ved at antall dyr har økt. Men APP-saneringen har vært veldig arbeids- og tidkrevende. Den har rett og slett vært en kjempeoperasjon som har kostet oss mye i form av tapte inntekter og økte kostnader. Det har aldri vært gjennomført slik sanering i USA før, og den var derfor faglig krevende, ledet av en amerikansk veterinærspesialist. Vi måtte starte helt pånytt igjen med ungpurker, og vi er oppe i 300 nå, men vi skal opp i 500. Jeg regner med at vi er der om seks til åtte måneder. Målet vårt er å bli verdens beste avlsbesetning i Norsvinsystemet, smiler Holm.