Norsvins økonomiske situasjon

Norsvins økonomiske situasjon

Det økonomiske resultatet for Norsvin-konsernet per 3. kvartal viser en svært negativ utvikling i forhold til budsjett for 2012. Det gir store utfordringer i forhold til Norsvins finansielle situasjon.

Bakgrunnen for dette er først og fremst sviktende resultat i datterselskapet Norsvin USA (NUSA). Konsekvensen er at Norsvin får en utfordrende likviditetssituasjon som gjør at det må iverksettes både kortsiktige og langsiktige tiltak for å redusere kostnadene. Dette er tiltak som økt låneopptak fra bank, samt å redusere Norsvins kostnader og aktivitetsnivå med minimum kr 10 mill. kr. for 2013. Dette vil kreve nedbemanning og reduserte kostnader, blant annet innen avlsarbeidet. I tillegg er det satt i gang arbeid med å utrede mulige partnere i USA for et samarbeid/medeierskap i NUSA. Hovedårsaken til det negative resultatet i Norsvin USA er svikt i livdyrsalg, med derav reduserte inntekter, samt økte kostnader med framfôring av livdyr. Årsaken til sviktende livdyrsalg er flere. Deler av USA ble i vår og sommer utsatt for en langvarig tørkeperiode med svikt i kornproduksjonen. Dette resulterte i en stor økning i råvareprisene til fôrproduksjon med derav svært høye fôrkostnader. Dette førte til at mange svineprodusenter valgte å bygge ned sin produksjon, og legge om sine planer for rekruttering av livdyr. Dette, sammen med utbrudd av PRRS i deler av landet, førte til at livdyrsalget nærmest stoppet opp. Flere stiller spørsmål ved om det er liv laga for Norsvin å satse internasjonalt, og om vi er i stand til å mestre utfordringene som det innebærer. Dette er et viktig spørsmål å stille, og som krever et godt svar når en opplever det tilbakeslaget som vi nå gjør. Ja vi har et konkurransedyktig produkt i Norsvin Landsvin, som blir mer og mer etterspurt i flere internasjonale markeder. Bare nå i høst er det inngått avtaler med to store kunder i USA med til sammen 300 000 purker. Til sammen har vi nå inngått avtaler med fem store selskaper/kunder som har til sammen 780 000 purker. Dette er såkalte royaltyavtaler som utløser betaling i forhold til andel av norsvingener i dyrematerialet. Dette er gode avtaler, men det tar lang tid før de store inntektene kommer. Samtidig har Norsvin en kompetanse og en utviklingsfart på høgde med de største internasjonale avlsselskapene. Det er i større grad et spørsmål om Norsvin som organisasjon er godt nok rustet til å handtere de økonomiske utfordringene som kreves for å være et internasjonalt avlsselskap. Det omfattende arbeidet som ble satt i gang i høst med å utvikle forretningsplaner for Norsvinkonsernet, vil gi styret et godt grunnlag til å ta stilling til dette spørsmålet når de blir lagt fram i januar. I tillegg vil det være avgjørende for Norsvins framtid i USA at vi får med en partner som kan bidra med å ta selskapet og satsingen i dette markedet videre. Som framtidig avlsselskap er Norsvin avhengig av å lykkes i USA.

Olav Eik-Nes