Stikkord:
Norsvin USA puster de store i nakken
Det svinger i Norsvin USA LLC om dagen. Her får du historien om hvordan det amerikanske datterselskapet har jobbet seg framover i verdens kanskje tøffeste marked. Sju års historie step by step.
Norsvin USA puster de store i nakken
Det svinger i Norsvin USA LLC om dagen. Her får du historien om hvordan det amerikanske datterselskapet har jobbet seg framover i verdens kanskje tøffeste marked. Sju års historie step by step.
– Ja, det er gøy å jobbe med Norsvingenetikk i USA for tida. Det kan jeg bekrefte. Se bare her på denne ferske helsides annonsen fra den største aktøren på svinegenetikk i USA, PIC. Teksten er klart myntet på oss uten at det sies direkte. De prøver å få fram at enkelte utfordrere i markedet ikke har et fullt program å tilby svineprodusentene, men der har ting forandret seg fort når det gjelder oss, sier Roxi Thompson, daglig leder i Norsvin USA.
Hun og mannen Jeff, som også driver seminstasjonen TLC basert på Norsvingenetikk, har vært med siden starten. Her beskriver hun de viktigste høydepunktene i selskapets utvikling så langt. to
Trinn 1 startet på Stewart International Airport i staten New York den 5. november 2002. Da landet 600 norske avlsgriser med en jumbojet som kom fra Oslo lufthavn Gardermoen.
– I det øyeblikket hadde jeg tårer i øynene. Det hadde krevd mye arbeid å få til dette, sier Roxi. Etter karantene i en måned ble dyra transportert til avlsstasjonens øde beliggenhet i Sør-Dakota. Like over nyttår startet avls- og seleksjonsarbeidet. 370 ungpurker ble målt og sjekket annenhver dag. Det var veldig mye jobb og moro. De første dyra ble solgt til Christensens Farms i juli 2003, og sendt ut til skikkelig markedstest gjennom den store slakteribedriften Hormel i november.
– Da vi reiste innom slakteriet kort tid etter første slakting, så hørte vi bare «wow» fra hjørnekontoret i storselskapet. Og så; «Light the fireworks!». Slaktene fikk fenomenal mottakelse. Den første skikkelige markedstesten var svært oppløftende. De var tyngre og magrere enn de vanlige. Dette var den første markedstesten med full LYLD på hovedsakelig maismeny. Disse første markedsgrisene var veldig viktige, ikke bare for produsenten, men også for kjøttindustrien. Uten LY-importen ville det trolig tatt ytterligere to år før vi kunne få disse resultatene i en real markedstest. Vi gikk etter de tjue største aktørene i USA, rett og slett fordi de kunne måle nøyaktig og fullt ut kunne verdsette Norsvins genetikk og samtidig kunne gripe tak i den. Første trinn var å bevise at vi hadde et produkt, sier Thompson.
Trinn 2 kom våren 2003 med Sage Creek for å få i gang distribusjon. I februar hadde vi råner på Sage Creek, og i mai 2004 kom Paris Foods, Christensen Farms og flere andre. Vi lette etter en formeringsbesetning, en partner som kunne produsere purker i større skala. Uten nok purker ville det ikke bli noen suksess. Målet var å produsere nok besteforeldre.
Trinn 3 besto i å fortsette letingen, og vi kom i kontakt med Birchdale, som også var på jakt etter å utvikle sin egen bedrift. Med deres vilje til ekspansjon av besteforeldrepurker regner vi med at vi har tilgang til livdyr i større volum i 2010. For hvert landsvin på Birchdale får vi ti flere purkeforeldre etter henne. Det er derfor denne formeringsbesetningen blir så viktig for oss.
– Målet er å selge alle ungpurkene tre ganger, altså at alle tilgjengelige purker skal ha tre kjøpere så vi er sikre på å få solgt dem. Det er bare bra at vi skaffer oss ventelister, for vi vil ikke kaste bort et eneste dyr. Hittil har vi bare hatt landsvinrasen og sædsalget, men vi føler at yorkshiren i avlsbesetningen i Sør- Dakota nå viser sterke resultater. Derfor starter vi med yorkshiresæd, og tester allerede i år sammen med noen eksisterende kunder. De kjenner landsvinet vårt, og spør nå etter yorkshire. Vi vet at konkurrenter av oss har svakheter i den rasen, sier Thompson.
Trinn 4 blir å få formeringsbesetningen Birchdale opp og gå. Om det bare er 500 livdyr i første omgang, så setter vi i gang, sier Roxi Thompson.
– Hva ser du som Norsvin svakeste punkt i USA?
– Vi har fortsatt bare en avlsbesetning, og målet er å lage en til. Vi leter etter riktig partner, riktig sted og økonomi til å kunne realisere det.
– Apropos økonomi, det har vært oppbygging, utvikling, sjukdomssanering og underskudd. Hvordan ser du på den økonomiske utviklingen?
– Siden vi fikk Sage Creek i 2004 har vi hatt en salgsvekst på 50 prosent hvert år. Det er sterkt, og jeg tror den trenden vil fortsette. Vi har naturligvis også hatt kostnadsutvikling i denne perioden, men kostnadene øker ikke raskere enn salget. Vi har nå tatt i bruk det nye hovedkontoret, og har flere medarbeidere. Jeg tror disse faktorene i sum vil bringe oss videre framover. Og kundene våre ser at vi er i framgang og viser optimisme. Det som gjør meg sikker er hva dyra faktisk presterer ute i felten. Jeg er imponert over prestasjonene til de norske grisene, og det er jeg ikke alene om, sier Roxi Thompson.