Norsvin i USA – Bakbeina største hinder

Norsvin i USA – Bakbeina største hinder

Får vi orden på bakbeina våre finnes store muligheter for norsk gris i USA, mener markedssjef Bjarne Holm i Norsvin.

Norsvins markedssjef Bjarne Holm har vært et år i USA. Nylig holdt han foredrag på avlsbesetningsmøtet på Hamar.– Det har vært et spesielt og vanskelig år for amerikanske svineprodusenter. De har tapt opptil 200 kr per produsert slaktegris, forteller Bjarne. Flere har derfor gitt seg, og familiebruk med gris finnes omtrent ikke lenger. Det er de store selskapene som er igjen. Smithfield er den aller største med over en million purker! Det finnes sju selskaper med over 70 000 purker. De er altså hver for seg klart større enn hele den norske populasjonen. – Du bør ha 2500 – 5000 purker for å være med videre. Og de som er igjen har veldig fokus på effektivitet, produktivitet og kostnadsreduksjon, sier Bjarne.

Økt fôrpris gir suksess

Jeg fokuserer på Norsvins 50-årige tradisjon med avl. Jeg forteller at dere, våre kunder, også er eierne våre, sier Bjarne om sine samtaler med potensielle amerikanske kunder. – Dette er argument de lytter til, fordi vi ikke kan ta noen snarveier. Vi må være et selskap som tenker langsiktig og bygger sten på sten. Men vår største suksessfaktor i USA siste år har vært vår fôreffektive gris, opplyser Holm. Sagt på en annen måte er det de kraftig økende fôrprisene eller årsaken til krisen i svinenæringen som har åpnet veien for norsk gris. – Plutselig steg fôrkostnaden til 10 kr/kg, men i Norge har vi hatt denne fôrprisen lenge. Lavt fôrforbruk har vi derfor avlet på i mange år. Dette har de amerikanske svineprodusentene fått øynene opp for, forteller Holm.

Bakbeinproblem

Men det har også vært hindre i veien. – Det nytter ikke å selge gris med understilte bakbein i USA. Grisen skal ha rettstilte bein og de skal ha myke koder og helst bevege seg mykt som en katt, sier Holm. I en stor utprøving av gris i USA var den norske grisen best på omtrent alt bortsett fra beina. – Men der var vi til gjengjeld 15 prosent dårligere enn nest dårligste gris i undersøkelsen, opplyser Holm. Nå har det vært jobbet med dette en stund, og vi har funnet avlsdyr med gode bein.

Rånen Legen fra Aud Jorun og Lorents Landrø i Sør Trøndelag har vært veldig viktig for det amerikanske markedet. Den har gitt avkom med perfekte bein, opplyser Holm. Han oppfordrer alle avlsbesetninger til å ta en runde for å se på beina til purkene. – Ikke sett på purkene med dårlige bein. Får vi orden på bakbeina kan vi komme til å dominere det amerikanske markedet, tror Holm. Han mener det finnes veldig bra avlsmateriale og mange gode avlsbesetninger i Norge. Vi har derfor et godt grunnlag å bygge på. Men det er for stort strekk i laget, og enkelte bør heve seg, sier Holm.

300 råner

I dag finnes det 300 Norsvin landsvinråner i semin i USA. Til sammenligning er det 100 råner i Norge. Men Norsvin er fortsatt en liten aktør. – Vi vil snart ha en formeringsbesetning i USA med 2750 purker. Det vil hjelpe. Dette er for øvrig finansiert med lokal kapital slik at Norsvin International ikke har risikoen, forteller Holm. Når det gjelder duroc er det en konflikt mellom nordiske avlsmål som har kjøttprosent som det viktigste og amerikanske ønsker. I USA skjeles det mest til tilvekst og fôreffektivitet i tillegg til robuste dyr.

Men vi har funnet duroc som også er gode på dette, sier Holm. Vi ser allerede resultater av Norsvin Deltas rånetest og muligheten vi der har til å plukke ut de ektremt gode rånene. Også blant duroc er det imidlertid en del beinproblem i norsk materiale. Bli kvitt dyra med vridde bakbein, mener Holm. Og dyr som sitter som en hund i bingen vil han ikke se. Generelt, i tøffere produksjonsmiljø tolereres ingen avvikende eksteriør. Men han ønsker å kunne tilby hele porteføljen med tre raser i USA.

– Store kunder ønsker også å vite hva vi kan tilby når det gjelder duroc og yorkshire, opplyser Holm. Det er derfor viktig å ha en hånd på rattet når det gjelder yorkshire. Der er en del å gå på for å forbedre både fruktbarhet og kjøttprosent, mener Holm, men sammen med vårt landsvin er det allerede i dag et av verdens best produserende mordyr med en unik evne til å kombinere effektive avkom med god morsevne.