Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Nordisk samarbeid til besvær?


Nordisk samarbeid til besvær?

I boka ”Når vikinger slåss – hvorfor det er så vanskelig for skandinaviske bedrifter å samarbeide”, står det å lese følgende; ”Danskene og svenskene ler litt av nordmennene og klapper dem på hodet. Norge er vår fattige lillebror. Men plutselig kan jo Norge klare seg selv med alle pengene sine. Svenskene synes nordmennene skryter av fremgangen sin. Det irriterer svenskene.” Dette sier den svenske bedriftsrådgiveren Anita Ekwall.

Ja, det er merkelig å konstatere at det svært ofte kan være mer krevende å få til samarbeid mellom bedrifter i Norden og Skandinavia, enn mellom Norge og land langt unna oss med helt andre kulturer og forutsetninger. En bedriftsleder med virksomhet world wide, sa en gang at det er vankeligere å få til samarbeid mellom naboland enn mellom land med store forskjeller både i kultur og avstand. Dette fordi man mellom land med store kulturforskjeller tar problemstillingen virkelig på alvor og prøver å motvirke utfordringene som forskjellene bringer. I naboland, hvor man forstår hverandres språk og innbiller seg at man har den samme kulturen, ignoreres dette i det daglige og motsetninger kan bygges opp.

Hvorfor denne filosoferingen nå?  Jo, som kjent har Norsvin sagt opp samarbeids-avtalen av 2005 med Quality Genetics (QG) om at de skal avle yorkshire for oss og vi landsvin for dem. Denne QG-avtalen forvaltes nå av nye Nordic Genetics (NG), et selskap eid av QG og Finnpig. Årsaken til at avtalen ble sagt opp fra vår side, var nok langt mer enn kulturforskjeller mellom naboland.  Men at Norge er et ”annerledesland” på jordbruksfronten, med selvstendig jordbrukspolitikk, tollmurer og ønske om fortsatt akseptabel økonomi både i  primærledd og kjøttindustri, hersker det ingen tvil om. Skal vi forstå svensk og finsk svinekjøttproduksjon må vi ta oss sjøl i nakken og sette oss skikkelig inn i deres situasjon  med full eksponering for et verdensmarked på svinekjøtt. Våre naboer har de siste årene opplevd tøffe tak både i industrien og hos svinebonden med tilpasning og omstilling for i det hele tatt å tjene penger. Og når krybba er tom, bites hestene. Når den har vært tom lenge nok spises sågar hestene. Dette betyr at viljen til å satse penger på avl minker når en ikke har penger å satse!

Norsvin har siden oktober i fjor, forhandlet med NG om en ny avtale. NG ville ha ned prisen på genetikken, mens Norsvin kjempet for at NG skulle oppfylle sin del av avtalen som omhandlet avlsarbeid i et volum og en kvalitet som tilsvarer vårt avlsarbeid på landsvin. En rekke forhandlingsrunder uten tilfredsstillende framgang førte til at man i  juni formelt sa opp avtalen med NG. Dog inneholdt oppsigelsen et sterkt uttrykt ønske om at dette måtte føre til ny giv i forhandlingene, slik at vi kunne komme i mål med en finsk/svensk/norsk visjon om at våre til sammen 7,5 millioner slaktegriser kan finansiere et optimalt avlsarbeid på tre eller fire raser for disse tre landene.

Vi har fått melding fra NG om at det nå vurderes genetikkjøp av dansk duroc og dansk  yorkshire som et alternativ til dagens samarbeid. Dette innebærer i så fall at nasjonalt svensk avlsarbeid på rasene hampshire og yorkshire henger i en svært tynn tråd.  Dette i seg selv mener Norsvin er en svært uheldig situasjon for kompetanseoppbygging, motivasjon og yrkesstolthet for Sveriges svinekjøttproduksjon.

Norsvin har i denne sammenheng spillt inn for NG en skisse til samarbeid hvor Norsvin går inn og drifter avlsarbeidet på yorkshire og hampshire i Sverige, på lik linje med det vi gjør på duroc i Norge for Nortura. Dette innebærer at NG bestemmer avlsmålet og vektingen mellom egenskaper i avlsmålet, mens Norsvin bestemmer veien til målet og tar ansvar for tilfredsstillende avlsframgang for vedtatte egenskaper! Dette vil i så fall innebære at Norsvins kompetanse på avlsdrift, forskning og utvikling kommer flere til nytte, samt at det blir et bredere finansieringsgrunnlag for satsning på avl!

Norsvin håper og tror at NG velger vår foreslåtte avlsentrepenør-modell. Men dersom dette ikke fører fram, må Norsvin vurdere snarlig ny strategi for tilgang på yorkshire av god kvalitet. Ett av scenariene i dette bildet er at vi gjenopptar yorkshireavlen i Norge. Vår ønskede nordiske visjon begrunnes stadig i at våre 7,5 millioner slaktegriser sammen skal finansiere tre til fire raser. Men vi jobber i markeder som USA og Baltikum, hvor våre 1,5 eller 5 eller  7,5 millioner slaktegriser blir peanøtter i forhold til om vi får godt tilslag på  rasene våre for eksempel på det amerikanske markedet med hele tre millioner avlspurker!

Kanskje vi derfor bør vurdere en modell hvor Norge blir en ”avls- og helseoase” for tre svineraser i verdenstoppen?  Dette store spørsmålet må vi ta stilling til i løpet av de aller nærmeste ukene! Da er det ikke dumt at vi nå er midt inne i en omfattende og viktig strategiprosess i hele organisasjonen om framtidas veivalg!