Noe kan gjøres med problemet

Vi produserer tre-fire prosent mer svinekjøtt enn det vi trenger i forhold til dagens salg. Dette gir nærmere halvannen krone lavere utbetalingspris per kilo svinekjøtt til produsenten, som i tillegg trekkes over ei krone kiloen i omsetningsavgift per kilo solgt kjøtt som følge av overproduksjonen.

I årets jordbruksavtale ble det heldigvis tatt høyde for at nye grep må på plass for å gjøre noe med situasjonen. Vi må forutsette at Landbruksdirektoratet greier å legge fram noen gode forslag til grep innen 1. september, slik at nye begrensninger både i forskrifter om husdyrkonsesjonsregelverket og andre tiltak kan tre i kraft i 2019.

Ved utgangen av uke 22 registrerte Nortura Totalmarked faktisk et markedsoverskudd på 4 800 tonn svinekjøtt. Forhåpentligvis blir ikke dette resultatet på årsbasis, men uansett er så store overskudd mer enn nok til å velte økonomien i produksjonen. Beslutningene om hva som skal skje framover blir derfor umåtelig viktige for den enkelte og hele næringa.

Det finnes tiltak som kan bidra til å stimulere lønnsomheten betydelig. I dette bladet kan du lese en artikkel om nettopp det. Hvis alle produsenter reduserer purketallet med fire prosent, kunne vi ha skapt en god sirkel som alle svineprodusenter tjener penger på, både smågrisprodusenten, kombinertprodusenten og slaktegrisprodusenten. Hvis vi regner ut fra besetninger på konsesjonsstørrelse snakker vi om gevinster på mellom 100 000 og 200 000 kroner per besetning for hver av disse produsentgruppene. Men det forutsetter at alle er med.

En ekstra bonus med færre purker er at vi reduserer trykket i bingene, og dermed bedrer dyrevelferden. Kanskje bør også smågrisene selges på noe lavere vekter for å gi god nok plass i bingene. Slaktegrisprodusentene vil da få bedre kvalitet på det som kjøpes, og siden tilveksten i slaktegrisperioden har økt betydelig de siste åra, kan det kanskje være rom for å ta imot smågrisene tidligere for mange slaktegrisprodusenter.

Små endringer kan altså gi store utslag. Men det betinger at det er evne og vilje til å gjennomføre nødvendige endringer.

Økte kostnader og mindre avlinger?

Kanskje blir det nye gjødselforskrifter i løpet av høsten. Men vi tror det ikke før vi får se det. Arbeidet har pågått et tosifret antall år nå. Vi må erkjenne at dette er faglig vanskelig. Agronomien, genetikken, husdyrbruket og teknologien har endret seg. Kunnskapen om miljø- og klimaforhold har utviklet seg. Og offentlige direktorater har blitt stadig flere og større.

Dessuten handler ikke dette bare om vitenskap, faglige og skjønnsmessige vurderinger, men også om penger og politikk. Norsk landbruk er sammensatt og forskjellig. Konsekvensene av nye innstramninger slår hardere noen steder enn andre. Fagdirektoratene greide ikke å enes. Oppdraget har vært å vurdere forskriftsendringer som gir bedre utnyttelse av husdyrgjødsla, og samtidig reduserer avrenning og utslipp til luft.

Vi er enig med Landbruksdirektoratet som i sin kommentar til oppdraget sier at «utfordringen er å komme fram til en løsning som balanserer ulike hensyn på en god måte». Så sant, så sant, men akk så vanskelig. Vi frykter at denne balansegangen ender i ubalanse, med økte kostnader for husdyrbøndene, merarbeid og reduserte avlinger, samt økte CO2-utslipp som følge av mer gjødselkjøring langs veiene med traktor eller tankbiler.