Publisert: 10.05.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Naturvern gir nye muligheter for noen

I Nederland må enkelte svineprodusenter gi opp jordbruket til fordel for naturen og naturvernet. Dermed kunne svineprodusenten Laurens Weersink bygge en ny moderne gård.

 


Naturvern gir nye muligheter for noen

I Nederland må enkelte svineprodusenter gi opp jordbruket til fordel for naturen og naturvernet. Dermed kunne svineprodusenten Laurens Weersink bygge en ny moderne gård.

 

Staten har med utgangspunkt i natur- og miljøvurderinger klassifisert den nederlandske landbygda i tre kategorier: ekstensive landbruksområder, områder for landbruk og andre økonomiske aktiviteter, og utviklingsområder for landbruk. I ekstensive områder er naturen prioritert og gårder med buskap får ikke bygge ut, noe som i praksis betyr at de forsvinner. I det kombinerte aktivitetsområdet vektes naturvern mindre, og eksisterende gårder med buskap får vokse til en viss grense. Etablering av nye gårder med buskap er allikevel ikke tillatt her. Utviklingsområdene har liten eller ingen naturverdi, så det finnes ingen restriksjoner på opprettelse og/eller utbygging av gårder her.

 

Riving av bygninger

For å akselerere fjerningen av gårder med buskap i nærheten av naturområder, kan gårdene av og til være kvalifisert for å bli kjøpt ut av staten slik at eierne kan få en ny start et annet sted. Uten denne muligheten ville man kommet opp i en situasjon hvor ingen ville hatt interesse for å betale for jordbruksverdien på gården. Svineprodusenten Laurens Weersink (47) har benyttet seg av denne muligheten for relokalisering. På grensen til et naturområde ved grensen til Tyskland holdt han 630 purker i smågrisproduksjon.Alle driftsbygningene ble revet, også den nyeste som var fem år gammel. Våningshuset er derimot fortsatt i Weersinks eie. – Kona og barna mine ville ikke flytte, og det ville heller ikke foreldrene mine som bor i nabohuset, sier han.

 

Økt byggeaktivitet

På en ny eiendom i et av utviklingsområdene for landbruk, ni kilometer unna den gamle gården, har en ny gård for 1000 purker reist seg over en byggeperiode på et år. Like ved siden av bygges det et hus hvor den eldste sønnen Niek (21) og kona hans Paula skal bo. Han er arvtaker til gården.Den nye gården består av en bygning for ubedekte og drektige purker (30 x 95 m), og en bygning med fødeavdeling og plass til smågriser (40 x 105 m). Bygningene henger sammen på forsida gjennom en hygieneavdeling, dusjer, kontor og kantine. Begge bygningene har en sentrert gang med spaltegulv i betong. Flytting av purker fra den ene bygningen til den andre skjer via en utvendig gang som ligger på midten av bygningene.

 

Robust konstruksjon

Bygningene er robust bygd og har stålkonstruksjon. Takene består av 10 cm tykke takisolasjonspanel i stål med en trapesprofil. Panelene er behandlet på begge sider. Det hvite dekket på undersiden er tak for bingene. For å få et pent utseende fra utsiden ville Weersink bygge de utvendige veggene i rød murstein. Den øvre halvdelen består av grønne behandlede stålplater med trapesprofil. Innsiden av hulveggene og veggene mellom avdelingene er bygd med hvite mursteiner laget av en blanding av sand og kalkstein. På vestsida er det 15 cm brede hulrommet isolert med 10 cm glassull. På østsida er det 80 cm brede hulrommet blitt isolert med 5 cm polyuretan.Alle avdelingene har lovpålagte vinduer på ytterveggene, slik at dyrene kan følge døgnrytmen. Gjødsellagrene i murstein under bygningene er 125 cm dype og har en lagringskapasitet for sju måneder. Hver avdeling har sitt eget separate gjødsellager.På den måten kan ikke trekk fra gjødsellagrene forstyrre inneklimaet, og det finnes ingen mulighet for kryssinfeksjon fra en avdeling til den andre gjennom gjødsellagrene. 

 

Karantene

Innkjøpte ungpurker settes først i felles binger i en karanteneavdeling som har en egen fôrsilo.I bedekningsavdelingen står purkene i båser i en uke. Båsene er 200 x 60 cm (inkludert troa). Det helstøpte betonggulvet under båsene er et dyrevelferdskrav. Bak dette er det betongspalter. Spalteåpningen følger normen for dyrevelferd, og er 20 mm. 

Etter bedekning står purkene i bedekningsavdelingen i fire eller fem uker. Den har 240 båser og de har frihet til å gå inn og ut av båsene. Portene kan åpnes og lukkes for hånd, i tillegg kan alle åpnes samtidig ved hjelp av trykkluft. På venstresida av hver port er det skåret et hull slik at de ansatte kan sette en fot inn i båsen mens de scanner. Purkene scannes to ganger. Drektige purker blir deretter flyttet til en avdeling med 480 båser, hvor de også har mulighet til å gå løst i et friareal.

Alle båsene med mulighet for løsgang er 220 x 65 cm (inkludert troa). Tjue og tjue båser (to rekker med ti står imot hverandre) har felles gangområde mellom de to rekkene. Purkene går fritt dag og natt. Til og med under fôringa er båsene åpne.

 

Tørrfor

I arbeidstida står det på TL-lys i alle avdelinger, ellers brukes det lavenergi høytrykks natriumlamper i alle purkeavdelingene.Alle grisene får tørrfôr. Mellom annenhver bås er det plassert en drikkenippel som purkene bruker. Den gjør at det renner vann inn i troa.Fôringa skjer to ganger daglig, og er halvautomatisk for hver gruppe gjennom å trykke på en knapp. Ubedekte purker får én type fôr, mens drektige og diende purker kan få to forskjellige typer fôr gjennom to separate fôrrør. Etter avvenninga får smågrisene to typer fôr. Mens de går med purka får de ett fôrslag dosert for hånd.

 

Fødebingene

Det fins 240 fødebinger fordelt på 12 avdelinger. Hver avdeling har to rader med ti fødebinger adskilt av en gang. Bredden på fødebingen kan tilpasses, det kan også høyden på de laveste stengene. Bak purka er det triangelrister av stål. På hver side av purka ligger plastdekte metallspalter, og på den ene sida har spedgrisene liggeareal med vannbåren varme i gulvet. Over dette liggearealet kan det også henges opp varmelamper. 

Etter avvenning blir tre uker gamle smågris fra to kull satt sammen i en binge som måler 500 x 180 cm. Hver av de 16 smågrisavdelingene har en rad på ti binger med en gang foran bingene. Bingene er adskilt med plastpaneler. På midten av hver binge er det et konvekst sementgulv med vannbåren gulvvarme. Det er spaltegulv i plast foran og bak i bingene. To binger deler våtfôrtro. I hver enkelt binge henger det også en lenke med en plastball som fungerer som leketøy. Den oppfyller kravet om å gi dyra aktiviseringsmuligheter.

 

Luftrensing

I nye og renoverte fjøs i Nederland er luftrensere påbudt for å begrense utslippene av ammoniakk. Innen 2013 må alle svinebesetninger ha luftrensere. Weersink valgte kjemiske luftrensere siden han syntes de var mer effektive, de brukte mindre energi og var billigere enn biologiske luftrensere.Luftrenserne bak bygget for drektige purker fjerner 70 % av ammoniakken fra fjøslufta; luftrenserne bak føde- og avvenningsbingene fjerner 95 %.

 

Ventilasjon

Gjennom hele lengden av begge fjøsa ligger en sentral ventilasjonskanal. På enden presser vifter lufta ut gjennom luftrensere. Frisk luft kommer inn i bygget på østsida gjennom 2 mm store hull i trapesprofilen på den øvre delen av veggen og inn i det 80 cm brede hulrommet i veggen.I fødeavdelingen kommer frisklufta inn gjennom et rør i taket som går ned til en meters høyde over hver enkelt fødebinge. Frisklufta går derfor direkte forbi hodet på purka. Ei ventilasjonsvifte over midtgangen suger lufta ut fra avdelingen.I avdelingene for avvente og drektige purker kommer det friskluft inn fra hulrommet i veggen ved hjelp av kanaler under båsene inn til midtgangen. Deretter flyter lufta gjennom gangene foran purkene. Ventilasjonsvifter fjerner luft fra avdelingen til sentralluftekanalen over fjøset.

 

SPF-dyr

Den nye besetningen består av patogenfrie SPF-dyr. De er fri for PRRS og Mycoplasma hyopneumonia. På grunn av at det er flere grisebesetninger i nærheten, den nærmeste er 500 meter unna, gir Weersink en preventiv vaksine mot PRRS og Mycoplasma samt mot Parvo, raudsjuke og coli-diaré.Akkurat som eieren og de ansatte, er besøkende pålagt å dusje og skifte til selskapets klær. Dette er joggebukser og T-skjorte, med overaller i forskjellige farger avhengig av hvilken avdeling de skal besøke: grønn (avvente og drektige purker), blå (fødeavdeling) eller gul (avvente griser). Mellom avdelingene og de to bygningene er det hygienerom hvor overallene og skoene må byttes, og hender må vaskes og desinfiseres ved hjelp av spritdispensere.Fagfolk som skal utføre service eller reparere utstyret får ikke ta eget verktøy inn i fjøset, men må bruke det verktøyet Weersink har på gården.

 

Utleveringsområde

For effektivitetens skyld, men også for hygienens del, jobber hver enkelt person i så få avdelinger som mulig. Aktiviteter i karanteneavdelingen skjer på slutten av dagen, som den siste oppgaven.Bak fødeavdelingen under luftrenserne finnes det en åpen binge for purker og smågris. Denne skal forhindre at kontakt og kryssinfeksjon skjer mellom livdyrbilene og dyra i bygningene. Bak purkebygget er det et skap på veggen til rånesædbudet for å redusere risikoen for infeksjon via bilen eller budet.Det jobbes etter et oppsatt ukesystem. Laurens og Niek har to dager i uka hjelp av en ansatt. Hver torsdag avvennes smågrisene. Mandag, tirsdag og onsdag er avsatt til inseminering. Smågrisen blir ikke kastrert. Hver mandag sendes de til slaktegrisbesetninger.

 

Balansen er konstant

Den totale investeringen i driftsbygninger, utstyr, luftrensere og fôrsiloer kom på omkring 2600 euro ekskludert mva per purkeplass. Med kostnadene til ytre anlegg og tomtekjøp regner Laurens med at produksjonsprisen for hver leverte avvente gris blir 40 euro.  – I løpet av de 25 årene jeg har drevet med svineoppdrett har balansen per purke holdt seg mer eller mindre konstant i perioder på fem år. Sammenliknet med den synkende prisen for avvente griser er antallet leverte dyr per purke stigende. Slik vil det holde seg. For å holde inntekten på riktig nivå sammenliknet med andre yrker, er det nødvendig med flere purker. På den gamle gården var ikke det mulig, men det er det her, sier Weersink.

 

Mer enn 30 avvente

Weersink har ennå ikke noen pålitelige data for resultatene i den nye besetningen. Tabellen viser produksjonsresultatet det siste året på den gamle gården. Laurens: – På den nye gården har vi startet med ungpurker, mens de fleste smågrisene fødes av tredje- eller fjerdekulls purker. Når vi har en gjennomsnittlig aldersprofil på purkene i den nye besetningen, er målet vårt å ha mer enn 30 avvente smågriser per purke per år for levering. På en ny gård som denne bør ikke det være noe problem.

Tabell 1: Produksjonsresultater på den gamle gårdenGjennomsnittlig antall purker: 630Alder ved første bedekning (dager): 240Antall levende fødte per purke per år: 31.3Inseminasjoner per kull: 1.08Kull per purke per år: 2.4Tap frem til avvenning (%): 9.3Antall avvente griser per purke per år: 28.4Alder ved avvenning (dager): 23Tap etter avvenning (%): 2.0Antall leverte smågris per purke år (23 kg): 27.8Gjennomsnittlig tilvekst per dag (gram): 349