Nå må alle ta ansvar

Skal vi svineprodusentene stå samlet og være lojale overfor tiltak som er satt i verk for å regulere markedet? Eller skal vi alle produsere så fjøsene buler, levere så tunge slaktegriser som mulig, og nekte å delta på ordningen med å slakte lett gris, bare fordi vi ikke har tro på at de tiltak som er satt i verk virker? Eller fordi vi innbiller oss selv at det ikke er vi som har ansvaret for at vi har overproduksjon og vanskelige tider?

Ok, vi har fått økte konsesjonsgrenser, men vi var ikke sene om å svinge oss rundt, utvide og bygge nye fjøs da vi fikk lov til det. Så har det blitt slik vi har det i dag, trange tider. Burde det ikke da også være slik at svineprodusentene selv ønsker å bidra til at vi får markedet raskest mulig i balanse? Noe vi alle kan bidra med å gjøre ved å slakte ut grisene våre ved 73 kg, selv om slakteriet vi kanskje leverer til opererer med slaktevekter opp til 90 kg. Vi bør følge opp lettgris- slaktingen med å melde inn et vist antall smågriser til slakt, også om vi er kombinertprodusenter. De grisene vi da har igjen i bingen vil jo få bedre plass og miljø, og kanskje vokser de raskere. Det er mye mulig at det gir bedre økonomi enn å ha for mange gris i hver binge. Er det noen som godt kunne tenke seg å slutte med gris, men ikke vil gi seg fordi de venter på purkeslakting? Gilde Norsk kjøtt har garantert for sine medlemmer at de skal få betalt for det hvis de slutter nå, om det skulle bli purkeslakting likevel.

Eller vil vi simpelten ikke være med og ta vår del av ansvaret med å få en naturlig balanse tilbake i markedet igjen, men bare sitte og vente på at vi skal bli reddet ut av knipa denne gangen også, som alle ganger tidligere?

Tidligere når det har vært overproduksjon har det vært slik at både svineprodusenter og slakterier i all hovedsak har fulgt lojalt opp både med lave vekter og andre kortsiktige tiltak som er satt inn for å få markedet i balanse. Men denne gangen viser det seg å være veldig vanskelig. Hvorfor er det slik? Er det konkurransen som har blitt så tøff i alle ledd, også hos svineprodusenten, som gjør at vi bare kjører på for fullt? Eller er det de vibrasjonene vi ser ellers i samfunnet, med «at jeg verner om mitt, så får andre ta sitt» som virkelig har slått rot hos oss bønder også?

Jeg tror vi bør tenke som så at hvis vi alle tar vår del av ansvaret og støtter opp der vi faktisk har mulighet til å bidra, vil det utvilsomt være en stor styrke for oss i det lange løp. Det er tross alt felleskapstenkningen som har gjort oss til det vi er i dag; veldig offensive og dyktige i yrket vårt! Så oppfordringen til hver og en må bli; delta der du kan gjøre noe.