Mye blir annerledes med ny WTO-avtale

Mye blir annerledes med ny WTO-avtale

– Målpriser på kjøtt kan forsvinne, men det vil fortsatt være mulig å opprettholde norsk landbruksproduksjon på et høyt nivå, sier forsker Sjur Spildo Prestegard om mulighetene innenfor ny WTO-avtale.

På Verdikjedekonferansen på Hadeland holdt forsker Sjur Spildo Prestegard i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Bjørn Strøm, direktør internasjonale spørsmål i Landbrukets Utredningskontor, hvert sitt foredrag om rammebetingelser for norsk kjøttproduksjon. Begge hadde hovedfokus på WTO-forhandlingene og forventede konsekvenser for Norge. Denne artikkelen er en liten oppsummering av hva de sa, samt en oversikt over landbruksdelen i WTO-avtalen.

Forhandlingene i WTO-avtalen brøt som kjent sammen i Mexico i september i fjor, men skal tas opp igjen i Genève i år eller i Hong Kong tidlig neste år. Landbruket var ikke årsak til bruddet, og vi må forvente at det blir en slags enighet på dette området. Dette betyr i så fall at Norge må legge om en del av sine støtteordninger. Det vil for eksempel kunne bli vanskeligere å ha vårt system med målpriser, arealstøtte, dyrestøtte og eksport av Jarlsbergost. Ny WTO-avtale betyr trolig en annerledes norsk landbrukspolitikk enn den vi har i dag.

I WTO forhandles om tre forhold som berører landbruk. Først har vi nasjonal støtte, som omfatter støtteordninger som WTO putter i bokser med ulik farge. Dernest har vi markedsadgang som gjelder tollsatser og minstekvoter for import. Det siste forholdet omhandler eksportstøtte. Innenfor alle disse tre områdene synes det å bli større endringer i kjølvannet av en ny WTO-avtale.

GUL BOKS I FARE

Den nasjonale støtten i hvert enkelt land putter WTO i bokser med enten gul, blå eller grønn farge. Støtte i gul boks har med priser på kjøtt, melk, korn, egg, m.m. å gjøre. I dag utgjør slik støtte i Norge ca. 11 milliarder kroner i året. Ut fra tidligere WTO-forhandlinger kan denne støtten maksimalt utgjøre 11,4 milliarder per i dag. Vi er altså i ferd med å stanke i taket for den gule boksen.

Beregningen av nasjonal støtte er nokså spesiell og viktig for å forstå ordningen. Beregningen har ikke noe med dagens faktiske priser å gjøre. Det er verdensmarkedsprisene slik de var i 1986-1988 som er utgangspunktet. Og disse prisene måles opp mot de enkelte lands målpriser. Støtten blir målpris minus VM-pris 1986-88, multiplisert med produsert mengde.

Hvis et land ikke har målpris på et bestemt produkt, gir det heller ikke gul boks-støtte til dette produktet. Her har Japan allerede tilpasset seg. De har ikke lenger målpris på ris, dermed er støtten i gul boks redusert betraktelig.

Det er sannsynlig at også Norge må kutte ut målprissystemet for enkelte produkter for å tilpasse seg WTO. Allerede i årets jordbruksforhandlinger er det noen som har tatt til orde for å kutte ut målpris på fjørfekjøtt, blant annet for å få erfaring med et system uten målpris.

I Mexico lå det imidlertid forslag fra EU om hele 55 prosent kutt i gul boks. USA ville kutte enda litt til.

– Hvis dette skulle bli resultatet kan ikke Norge ha et målprissystem for stort mer enn melk, eller vi må kutte alle målprisene med 30-35 prosent, sier Sjur Spildo Prestegard.

– Vi må være veldig påpasselige med definisjoner og forpliktelser knyttet til gul støtte under WTO-forhandlingene, mener Bjørn Strøm.

OMLEGGING AV AREAL- OG DYRESTØTTE

Blå boks utgjør den andre delen av begrepet nasjonal støtte. Her finner vi arealtilskudd, dyrestøtte, driftstilskudd melkeproduksjon og pristilskudd i distriktene. I Norge utgjør slik støtte i dag nærmere 8 milliarder kroner. I Mexico foreslo USA og EU at slik støtte skulle reduseres til 5 prosent av produksjonsverdien! For Norge kan forslaget bety at støtten må reduseres til ca. 1 milliard.

– Dette er et noe overraskende forslag, fordi slik støtte har relativt liten effekt på verdenshandelen. Det er mye mer å hente ved å se på eksportstøtte og importvern, sier Prestegard.

Nå er det heller ikke lenger slik at USA og EU bestemmer alt i WTO. Hva U-landene mener er også viktig. Norge og landbruksminister Sponheim er også veldig opptatt av å unngå stor reduksjon i blå boks. Kanskje kan han lykkes, men vi har stort sett bare allierte i Sveits, Island, Japan og Korea. Uansett ser det ut til at vi må ”grønnvaske” en god del av den blå boksen vår. Det har Sveits i stor grad allerede gjort.

GRØNN BOKS ER TRYGG

I grønn boks ligger de øvrige tilskuddsordningene. Her er avløsertilskudd, investeringstilskudd, støtte til rådgivning, forskning, støtte til økologisk landbruk, støtte til redusert jordarbeiding, fangvekster og spesielle miljøtiltak. Det er verdt å merke seg at her ligger også støtte til prisnedskriving av korn (34 øre pr. kg i dag). I Norge utgjør den grønne støtten til sammen drøyt 4 milliarder pr. i dag.

I WTO-forhandlingene er det bare noen få land (eks. New Zealand) som ønsker strengere regler for grønn støtte. Utfordringen blir dermed trolig å flytte ordninger i blå boks til grønn boks.

OMLEGGING AV IMPORTVERN

Markedsadgang og importvern er en annen viktig del av WTO forhandlingene. Dette er også de norske forhandlerne opptatt av. Kort fortalt er det tre ulike toll-linjer som gjelder landbruk. Innenfor disse foreslås ulike kutt. Inntil nå har det vært mye luft i tollsatsene, men ny WTO-avtale kan fjerne mye av luften. Fortsatt ser det ut til at vi kan ha tilfredsstillende beskyttelse på nedskjært og foredla kjøtt. Derimot vil for eksempel hele og halve griser kunne få svak tollbeskyttelse.

Når det gjelder tollsatser ligger det beskyttelsesmuligheter i selve beregningsmåten. Tollsats beregnes enten som kronetollsats eller som prosenttollsats. Norge har valgt det første, men en omlegging til prosenttollsats betyr trolig en bedre beskyttelse.

NORGE GÅR LENGER ENN EU

WTO vil trolig uansett vedta kraftige kutt i eksportstøtten. Her har Norge faktisk foreslått å kutte 60 prosent! EUs forslag til kutt er til sammenligning bare 45 prosent. For kjøttproduksjon har kutt i denne størrelsesorden lite å si når markedet er i balanse. Men ved overproduksjon blir det klart vanskeligere å drive reguleringseksport. For melkeproduksjon og eksport av Jarlsbergost vil kutt i eksportstøtte derimot bety en god del.