Minnesotamais blir biobensin

Minnesotamais blir biobensin

Det er lange tradisjoner for maisdyrking i Minnesota. Annie Keim er en av mange som tar godt vare på disse tradisjonene, der hun durer rundt på de enorme jordviddene med den store maistreskeren sin.

– Jeg ble satt på maistreskeren av pappa allerede når jeg var i 14-årsalderen, forteller hun, der vi durer rundt i den svære «combined harvester’n» fra John Deere. Vi er i Spring Valley, sør i Minnesota.

Og det var nettopp i denne delstaten at den første etanolfabrikken i USA ble bygd. Utviklingen startet allerede i 1983 hos bondefamilien Broin på garden deres ved Kenyon, Minnesota. Men det var først fem år etterpå at teknologien som ble utviklet på garden resulterte i en ny, selvstendig og moderne etanolfabrikk.

I dag, 20 år senere, er hele 10 prosent av bensinen som forbrukes i delstaten Minenstoa bioetanol basert på mais. Og det var ikke minst bønder og maisprodusenter som dro på for å få i gang denne produksjonen, med god støtte av nasjonale politikere som så behovet for å redusere USAs avhengighet av olje fra midt-Østen.

Anlegget i Preston kan være et godt eksempel på det. Daglig leder Chris Hanson forteller til Svin at to tredjedeler av fabrikkens eiere er 3 – 400 lokale maisprodusenter og bønder. Og det har vist seg å være god butikk. Etanolproduksjonen er effektiv, krever lite bemanning, og både hovedprodukt og biprodukter selges til gode priser. Anlegget må også betale godt til maisbøndene for å få tak i mais av høy kvalitet. De konkurrerer prismessig med fôrmøllene. Eierne er svært fornøyd med investeringen sin. Denne fabrikken i Preston har vært i gang i ni år. Den er med i en stor etanolfabrikkkjede som heter Poet, som bygger flere nye slike anlegg i året. Poet er nå en av verdens største etanolprodusenter.

Hammermøller knuser maisen, som blandes med vann. Massen fermenteres og gjæres, og sluttproduktene blir etanol, CO2 og DDGS. Etanolen kjøres ut i store tankbiler til bensinselskapene. CO2 er et salgsprodukt som brukes i næringsmiddelindustrien, mens DDGS er de organiske restproduktene som blir igjen av maisen. Det er blant annet proteinrikt, og selges til for eksempel fôrindustrien.

Fakta/Bioetanol

– Den kommersielle produksjonen av maisbasert etanol til innblanding i bildrivstoff i USA startet i Minnesota for 20 år siden.

– I dag utgjør bioetanol 10 prosent av drivstofforbruket til biler i denne delstaten.

– Produksjonen vokser raskt, og det bygges stadig nye fabrikker i mange delstater.

– Maisprodusentene mener at det er forskningsmessig belegg for å si at netto energibalanse er positiv. I motsetning til vanlig bensin, så gir etanolproduksjon basert på mais mer netto energi enn det som kreves for å produsere den.

– Mais til etanol må være av god kvalitet. Etanolfabrikkene konkurrerer derfor med fôrmøllene om å få kjøpe råstoffet.

– Maisbasert etanolproduksjon gir etanol, CO2 og et organisk reststoff med mye protein (DDGS).

– Etanol selges til bensinselskapene. CO2 selges til næringsmidelindustri, for eksempel bryggerier, og DDGS til fôrfabrikker.

– Det jobbes aktivt for å utvide råstoffgrunnlaget til produksjonen. Neste generasjons fabrikker takler trolig etanolproduksjon basert på celluloseholdige råvarer og søppel.