Stikkord:
Mest lønnsomt i Rogaland og Trøndelag
Slaktegrisproduksjon målt etter dekningsbidrag blir mest lønnsomt i Rogaland. Årsaken er utstrakt bruk av myse og lave fôrkostnader.
Også i Trøndelag og nord på Østlandet er det tilgang på myse til slaktegris, men trolig mer begrenset. Sør på Østlandet er det ikke tilgang på myse.
Fôrprisen er iallfall klart lavere i Rogaland, og særlig for de som har ku. Rogalandsbonden har en fôrenhetspris på ca 2 kroner mens den blir ca 15 øre høyere i Trøndelag. I Østold blir prisen nesten 50 øre høyere, men fôrforbruket blir trolig litt lavere uten myse. Disse vurderingene er gjort ut fra de tre eksemplene vi har presentert.
Hvis en regner dekningsbidrag uten å ta hensyn til kostnader ved å spre husdyrgjødsel, er Rogaland klart i tet. Men selv i Rogaland er det store variasjoner.
– Per innsett kan dekningsbidraget faktisk variere fra 0 til 400 kr i Rogaland. Det er trolig like stor variasjon i resten av landet, kommenterer rådgiver Peder Skåre i Gilde Vest. Høy dødelighet, høyt fôrforbruk og bom på slaktevekta trekker fort ned på dekningsbidraget.
En minuspost i Rogaland er også gjødsel, der husdyrgjødsel i liten grad utnyttes i spart kunstgjødsel og større kornavlinger. Gjødsel på leid spredeareal blir istedet en minuspost som ikke kommer fram i vanlige DB-kalkyler.
En annen faktor som kan være negativ for lønnsomheten er at Rogalandsbonden ikke får utnyttet slaktegrishusene optimalt. Årsaken er at mange får smågris fra besetninger med 5,5 ukers puljedrift. Det betyr at de har 16,5 uker på seg til neste pulje smågris kommer (11 uker blir for lite). Det betyr igjen 3,15 innsett i året. På den annen side får bonden i vårt eksempel en lett smågris (25 kg), hvilket er positivt når en har god tid til framfôring.
Får du derimot smågris fra produsent med sju-ukers puljedrift greier du 3,55 innsett i året.
Stadig mer vanlig blir det å få smågris fra satellitt i purkering. Det gjør Holmsen i Østfold. Å få smågris fra en satellitt betyr 3,25 innsett i året, hvilket heller ikke er optimalt.
Hva slags smågrisprodusent du kjøper smågris fra har derfor betydning for hvor bra du får utnyttet grisehuset. Dette burde ha mer fokus. Det er stor forskjell i lommeboka om en årlig klarer tre eller fire omganger med slaktegris gjennom huset. I dette tilfellet har Bye i Levanger dyrest hus per slaktegrisplass. Likevel blir bygningskostnadene per slaktegris lavest. Kanskje burde det være slik at en betalte litt mer hvis en får gris fra smågrisprodusenter med sju ukers puljedrift?
Justert for utnyttelse av slaktegrisplasser og kostnader med husdyrgjødsla blir forskjellen i lønnsomhet mellom Hermansen i Rogaland og Bye i Trøndelag liten. Flere i Trøndelag har også startet med hjemmemaling. Med mulighet for både rimelig myse, egen fôrproduksjon, bra utnyttelse av svinegjødsel pluss mange smågrisbesetninger med sju ukers puljedrift er kanskje Trøndelag området med best forutsetninger for en lønnsom slaktegrisproduksjon framover.
Holmsen i Østfold bruker svinegjødsel til hvete. Det gir både sparte gjødselkostnader, større avling og høyere proteinprosent (hveten betales etter protein). Bruk av husdyrgjødsel blir derfor en plusspost, der merinntektene mer enn dekker kostnadene ved spredning. Hos Holmsen blir det ekstra pluss da han selv er gjødselentreprenør med utstyr til å spre svinegjødsel eksakt både før du sår og i vekstsesongen. Han tilsetter også gjerne noe kunstgjødsel i husdyrgjødsla når han først gjør jobben med spredning. Slik sett gjør han to ting på en gang.
Holmsen sparer også noe på at han bruker mindre flis, men halm og papir til strø i stedet. Kutterflis får han for kr 85,- per m3 tilkjørt gården (på returlass). Det blir omtrent samme pris som i Trøndelag, eller klart rimeligere enn i Rogaland.
Men det er fôrkostnadene som er viktigst. Det er de som gjør at lønnsomheten i produksjonen er svakest i Østfold. Enkelte reduserer fôrkostnadene med miljøfôr eller rimelige alternative fôrmidler. Det ønsker ikke Holmsen. Dessuten vil de ha et enkelt og lettvint opplegg, hvilket de også har.