Publisert: 21.03.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Matkvalitet i fokus!


Matkvalitet i fokus!

 

Den siste tiden har fiskens gode rykte som kvalitetsmat fått stygge riper i lakken. I tillegg til Russlands boikott av norsk laks på grunn av angivelig for høyt innhold av tungmetaller, har flere velrennomerte fiskeforedlingsfirmaer i Norge blitt tatt for å ha tilsatt det kreftfremkallende stoffet nitritt i for store mengder for å gi fisken en tiltalende rød farge.

Russlands anklager er på faglig hold tilbakevist både av Mattilsynet og av næringen selv, men Russlands boikott har allikevel skapt bølger og negative oppslag om norsk kvalitetslaks i mange utenlandske og norske medier. Når så Mattilsynet nylig påviste at åtte røkelaksprodusenter hadde tilsatt for mye nitritt, svekker det tilliten til et produkt som både innenlands og utenlands har hatt et godt rykte. Norwegian Salmon har vært et kvalitetsstempel. Både ernæringsmessig og helsemessig har fisk fra Norge hatt et godt omdømme.

Jeg tror det er god grunn for alle oss som driver med matproduksjon å legge merke til det fokus som det nå har blitt på matkvalitet, uansett hvilken del av bransjen vi opererer i. Det er stor fallhøyde for den aktør som har et godt rykte, og hvor det blir påvist at virkeligheten kanskje ikke er slik forbrukerne eller politikerne tror. Norsk landbruk har meget høy troverdighet blant norske forbrukere, og folk har meget stor tillit til at norske husdyrprodusenter produserer ren og trygg mat. Dette kan vi også dokumentere gjennom liten salmonellaforekomst, lavt medisinforbruk, god dyrevelferd, med mer.

Men det vi kan lære av den fokus som fiskematindustrien har opplevd den siste tiden, er at vi ikke må slappe av på kvalitetskravene. Vi må være strenge med oss selv, vi må følge opp KSL- regelverket og offentlig regelverk. Kvalitetslinja har i alle år vært norsk svineproduksjons kjennetegn, og det er viktig at vi holder fast ved den. Det er ikke noen snarvei til tillit i markedet. Den oppnår vi bare ved å være ærlige og ikke ta noen snarveier.

Jeg har lyst til å trekke fram et positivt tiltak for å spre åpen og tillitsskapende informasjon om norsk kjøttproduksjon. Hvert år utgir Fagsenteret for kjøtt den utmerkede rapporten Kjøttets tilstand. Dette er et godt eksempel på meget god og informativ opplysningsvirksomhet. Her finner man store mengder data om kjøttproduksjonen i Norge, antall dyr som slaktes, medisinforbruk med mer. I tillegg er det også utdypende artikler. I år er det blant annet en temaartikkel om Helsetjenesten for svin (HT-svin).

Artikkelen gir en dokumentasjon hva HT-svin har oppnådd gjennom snart 20 års virksomhet.

Da Helsetjenesten ble etablert var det et stort behov i svinenæringen for å øke og systematisere innsatsen på forebyggende helsearbeid. I denne perioden som HT-svin har fungert har forekomsten av sjukdommer blitt sterkt redusert, og flere viktige smittsomme sjukdommer er helt eller nesten utryddet.

Avlsbesetningene har i dag en dokumentert helsetilstand på de 20 000 livdyra som hvert år blir omsatt. Dette gjør igjen at alle smågrisselgende besetninger trygt har kunnet sanere mot de samme sjukdommene, og derved har smågrisen og slaktegrisen fått det samme helseløftet som avlsdyra fikk for en del år siden.

I artikkelen om HT-svin i Kjøttets tilstand er det regnet økonomi på hva den forbedrede helsetilstanden betyr for svineprodusentene. Bare nedgangen i antall grisingsfebertilfeller per år betyr for eksempel over 18 millioner kroner i reduserte kostnader per år. Tilsvarende betyr frihet for skabb 10 millioner kroner bare i reduserte behandlingskostnader per år, i tillegg kommer spart arbeidsinnsats ved behandling og redusert tilvekst. Frihet for smittsom grisehoste betyr også cirka 10 millioner kroner i økonomisk gevinst. Forebyggende tiltak mot bare disse tre sjukdommene sparer altså svineprodusentene for mellom 30 og 40 millioner kroner per år. I tillegg sikres bedre dyrevelferd og trygg mat på grunn av redusert medisinbruk.

Men disse beløpene blir allikevel småbeløp mot det vi vil tape hvis tilliten vår i det norske marked skulle forsvinne. Derfor er det en ting å lære av det stormløp som vi erfarer at fiskeindustrien opplever nå om dagen, nemlig å være bevisst på å gjøre jobben skikkelig og dokumentere det overfor den norske forbruker.