Marked og prognoser

I den markedssituasjon vi har hatt det siste året er det naturlig at det fra mange hold har vært rettet søkelys på markedsprognosene. Er de gode nok, kan vi få et bedre prognoseverktøy?

Det er prognoseutvalget i Norsk Landbrukssamvirke som utarbeider markedsprognosene. Disse blir vanligvis utarbeidet tre ganger i året, januar, juni og september. Dette er i henhold til jordbruksavtalen. Prognoseutvalget har et omfattende grunnlagsmateriale som underlag for sine prognoser. Det er to hovedfaktorer som er avgjørende for hvordan markedssituasjonen for kjøtt utvikler seg: Produksjon og salg. I tillegg har man også eksport og import i forhold til gjeldende WTO-kvoter. Eksportkvantumet har som kjent blitt sterkt redusert de siste årene pga. WTO-regelverket, og kan ikke brukes særlig effektivt som markedsreguleringsmiddel lenger. De mest sentrale forutsetningene som ligger til grunn for prognosen av produksjonsvolumet er endring i antall førstegangsinseminasjoner, endring av seminandel og endring i effektivitet.

Norsvin bidrar med sine salgstall av semin til prognoseutvalget. De tallene vi kan presentere for prognoseutvalget er sikre tall for vårt salgsvolum av antall doser med sæd. Vårt salgsvolum kan deles opp i to hovedkategorier: Salg til eierinseminører som nå står for ca. 85 % av salget, og salg til produsenter som bruker leid hjelp som står for de resterende 15 %. For leid hjelp kan vi eksakt anslå hvor mange doser som blir brukt per 1.gangs inseminasjon, mens for eierinseminasjoner må vi beregne dette ut fra In-Gris data (forholdet mellom kjøpte doser og antall 1.gangsinseminasjoner). Fra sentra In-Gris oversendes i tillegg oversikt over utvikling i kullstørrelse og seminandel.

Prognoseutvalget samholder så dette opp mot antall slakta griser ca. 9 måneder etter. Når vi får In-Gris web, betyr det muligheter for å få enda sikrere data som grunnlag for prognosene.

Når det gjelder salgsvolumet blir disse prognosene beregnet blant annet på grunnlag av forventet pris av svinekjøtt i sluttmarkedet, i tillegg til en rekke andre faktorer.

Det er grunn til å understreke at prognoseutvalget har et rimelig godt grunnlag for å utarbeide markedsprognoser i dag, men at det sikkert er mulig å forbedre dette grunnlaget. Norsvin har derfor invitert representanter for prognoseutvalget til et møte hvor vi kan diskutere hvordan våre semintall eventuelt kan utnyttes riktigst mulig som prognosegrunnlag for tilførsler av antall slaktegris.

Det er blitt reist kritikk mot prognosene fordi virkeligheten blir annerledes enn det prognosene forutså. Det er viktig å huske på at prognoser blir laget på grunnlag av de forutsetningene som gjelder på det tidspunkt som prognosene blir laget, og på best mulig skjønn av hva som kommer til å skje på grunnlag av disse forutsetningene. Man kan si at prognoser viser hva som blir virkeligheten hvis atferden ikke endres. Slikt sett er det positivt at prognosene ikke slår til, for det betyr at markedet har reagert og tatt prognosene på alvor. Når de siste prognosene har varslet et stort overskudd på svinekjøtt, og utviklingen de siste månedene har vist et synkende semintall betyr det at svineprodusentene har skjønt skriften på veggen! Tiltakene som er blitt satt i verk med lavere priser, høyere omsetningsavgift, lavere vekter og smågrisslakting har direkte og indirekte ført til at markedssituasjonen nå ikke er fullt så illevarslende.

Men det er grunn til å understreke at det fremdeles er for tidlig å blåse faren over. Det som er alvorlig er at en rekke svineprodusenter nå har meget dårlig økonomi p.g.a. de dårlige prisene. Det er derfor ønskelig at omsetningsavgiften gradvis kan settes ned når markedssituasjonen forhåpentligvis stabiliserer seg.