Publisert: 29.04.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Luftrensing i grisehus er pålagt i Tyskland og Belgia

Rensing av luft fra grisehus får mer og mer fokus sørover i Europa. Også danske svineprodusenter må ta hensyn til hva naboene mener.


Luftrensing i grisehus er pålagt i Tyskland og Belgia

Rensing av luft fra grisehus får mer og mer fokus sørover i Europa. Også danske svineprodusenter må ta hensyn til hva naboene mener.

 

Vi er på en av gårdene til Tommy Hinsberg i Aasted ved Limfjorden på Jylland. Hinsberg er en av de store svineprodusentene i Danmark med gris på flere gårder. Denne gården har han nettopp kjøpt. Opprinnelig var det et fjørfehus som nå er ombygd til framfôring av smågris. På grunn av ombyggingen og klage på lukt fra naboer, måtte det investeres i luftrensing.

Hinsberg har tre lange parallelle grisehus på denne gården, hvert på ca. 1100m2. Det er lavt under taket her, spaltegulv og sterkere grislukt enn det jeg kan huske å ha kjent noe annet sted. Men i enden av hvert grisehus er det påbygd en enhet med luftrensing. Ventilasjonslufta går gjennom denne og ut endeveggen. Her lukter det klart mindre gris enn i huset eller i rommet før luftrensingen.

 

LUFTRENSING PÅLAGT

Rensing av luft fra nye grisehus er nå pålagt i både Tyskland og Belgia. I Danmark kan det pålegges ved ombygging/nybygg i tettbygde strøk. På Sjælland og Fyn er det vanskelig å få bygd nye grisehus uten luftrensing. På Jylland er det enklere. Det er derfor her grisehusene bygges og ekspansjonen finnes.

 

330 LUKTER

Forsker Hisamitsu Takai ved Danmarks Jordbruksforsking i Bygholm har griselukt som spesialfelt. Danskene tar lukt på alvor og satser rundt 30 millioner på dette i et forskningsprosjekt.

– Luktesansen er mye mer viktig enn vi tror. Men dette er en helt fersk vitenskap. Det er bare 10 år siden vi fikk kartlagt hvordan luktesansen virker, opplyser Takai. Lukt er vanskelig å måle, vanskelig å definere, og vanskelig å kommunisere. Det er også stor variasjon i hvordan mennesker oppfatter lukt. Dessuten påvirker vær og vind mye hvordan lukt oppleves.

– Mennesket er i utgangspunktet en art som lukter bra. Vi kan skille mellom over 10 000 ulike lukter. Men vi er klart overgått av hunder, rotter og sommerfugler. Katten derimot lukter mye mindre enn et menneske. Aller minst lukter hvalen. Den har liten evne til å skille ulike lukter, forteller Takai.

Når det gjelder gris, skiller den ut ca. 330 ulike lukter. Til sammenlikning finnes ca. 100 ulike lukter fra storfe og 150 fra fjørfe.

Hva kan vi så gjøre med lukt vi ikke ønsker? Vi kan bygge høyere piper på grisehuset.

– I Japan, hvor jeg kommer fra, gjør de på en måte det. Der flyttes svineproduksjon opp mot fjellene. Dermed blir problemene med lukt mindre, forteller Takai.

 

VANN ER VIKTIG

Men lukta kan også renses, og da er bruk av vann viktig.

– Det vet bonden. Hvis det regner lukter det mye mindre fra grisehuset eller fra åkeren hvis du akkurat har kjørt møkk, sier Takai. Hvis grisehuset vaskes mellom hvert innsett blir det også mindre lukt fra grisen enn hvis dette ikke skjer.

På Agromek fortalte en leverandør av gjødselvogner at de bevisst satser på grå, fargeløse vogner. Det er fordi vogna skal være minst mulig synlig for andre under spredning. Og sprer du møkk under gråvær, blir slike vogner praktisk talt usynlige. Mens det å utnytte vær og vind er gratis, koster investering i luftrensing mye. Men prisen vil trolig synke.

– Bortsett fra ammoniakk har det inntil nå vært forsket lite på luktrensing, opplyser Takai. Et alternativ kan kanskje være å forandre luktens karakter, slik at den ikke oppleves ubehagelig.

 

SATSER PÅ LUKTRENSING

Firmaet Skov på Nord Jylland er et av de tre store innen fjøsventilasjon i verden med 200 ansatte og en omsetning på ca. 250 millioner. Skov var opprinnelig et heldansk selskap, men eies nå av Big Dutchman.

De siste åra har Skov satset på luftrensing. De ser dette som et stort marked og som en naturlig del av ventilasjonssystemet. Mikrobiolog Lise Bonne Guldberg har dette som arbeidsfelt.

– Det er først og fremst biologisk rensing av lufta vi satser på. Vi bruker vann, cellulosefilter og to grupper bakterier til å rense lufta. Dette er naturlige bakterier som finnes i miljøet. Ut på andre siden forsvinner vann med ammonium og nitrat til gjødsellager. CO2 og en ny mildere lukt går ut til luft, forteller Guldberg.

Luftrensing er imidlertid alt for kostbart til at dette er noe bonden gjør frivillig. Med dagens teknologi fra Skov koster det rundt 33 NOK per slaktegris i investering, og 13 NOK i driftskostnader per år, først og fremst i form av filterbytte og høyere strømregning.

Tallene vi her refererer gjelder biologisk rensing. Kjemisk rensing er rimeligere. Den kan også fjerne ammoniakken, men virker klart dårligere når det gjelder annen lukt. Summen på 46 kroner tilsvarer en kostnad på rundt 60 øre per kg kjøtt.

– Men med forskning, utvikling og masseproduksjon vil kostnaden synke, tror Guldberg.