Kunne solgt mer svinekjøtt

Kunne solgt mer svinekjøtt

«Vi kunne solgt mer hvis vi hadde hatt mer». Det sier to av Norges største dagligvarekjeder til markedsregulator om dagen. Salget av svinekjøtt går strykende. Det er fire prosent større enn til samme tid i fjor.

Det er den store etterspørselen som nå er grunnen til at det ukentlig importeres anslagsvis 150 tonn med svinekjøtt, fortrinnsvis fra Finland. WTOs importkvote av svinekjøtt er 1300 tonn, et volum som sannsynligvis blir importert i løpet av året.

Markedet stabiliseres

– Men vi tror ikke at det kommer ytterligere ønsker om import ut over dette. Dekningsprosenten har begynt å øke igjen, og økte slaktevekter vil etter hvert bidra til å stabilisere markedet, sier direktør Trygve Brandrud i Nortura. Han tror at underskuddskrisa vil dempe seg kraftig. Men det er salget utover sommeren og høsten som avgjør hvordan balansen i kjøttmarkedet kan beskrives når året er omme.

Det er ikke bare svinekjøtt som går bra unna i markedet. Salgsindeksene for storfekjøtt og kylling er henholdsvis seks og 20 prosent større enn til samme tid i fjor.

Uendret målpris likevel

Den raske markedsdreiningen i kjøttmarkedet har overrasket noen hver. Tilførslene er stabile, og i tråd med forutsetningene i prognosen. Men salget har tatt av. Kjedene satser på ferskt kjøtt, og de signalene som kom for et par år siden om stadig billigere kjøtt gjennom etableringen av Lidl og andre lavpriskjeder har ikke vist seg å slå til. Folk vil ha gode og ferske kjøttråvarer.

– Dette førte til at vi gikk en ny runde i styret om målprisen på svinekjøtt. Det er vel første gangen som jeg kan huske at vi har endret innspillet til jordbrukets forhandlingsutvalg etter at forhandlingene kom i gang. Men i mai anbefalte vi altså uendret målpris, og ikke nedgang på 50 øre kiloen slik vi opprinnelig innstilte på. Vi fikk så klare signaler både fra egne, bransjen og KLF at vi fant det riktig å gå en ny runde om dette, sier Brandrud.

Ikke byggeboom nå

Framover ser ikke Nortura sterke signaler om brå vekst i tilførslene. Verken utviklingen i purketallet, seminstatistikken eller byggeaktiviteten tyder på det. Det har vært en del byggeaktivitet i kyllingproduksjonen, men i svineproduksjonen har ikke aktiviteten vært unormalt stor. Hvis bedre markedsforhold fører til at vi skulle få en ny byggeboom, så vil ikke virkningen av den komme før ved neste jordbruksoppgjør.