Krogs kjærlighet til kombinert

Tone og Arne Krog driver kombinert svineproduksjon i Ørje i Østfold, ikke langt unna svenskegrensa. Vi møter Arne i Harstad, hvor Krog som styremedlem i Norsvin er invitert av fylkeslaget i Troms til å holde snakke til 12-15 frammøtte. «Slik driver jeg», er hovedinnlegget. 

– Det er morsomt å møte dere her. Jeg har aldri vært så langt nord før, sier østfoldingen, og skuer ut over fjorden og fjellene. Hjemme på Nordre Måstad er det Rødenessjøen, jorder og høye grantrær som fanger blikket.

Korntørke og halmfyring
Hele kornavlinga kan lagres, og fyringsanlegget kan i tillegg til oppvarming av husene på gården brukes til å tørke korn om høsten. Men da må det fyres med tømmer og ved. Ny korntørke og nytt halmfyringsanlegg ble bygd i 2009. Grisehusene har våtfôring, og det brukes miljøfôr i den grad det er hensiktsmessig og tilgjengelig. 

Løftet griseprosenten
– Vi har drevet kombinert produksjon her siden vi overtok i ’99, og er veldig fornøyd med det. Det er lett å bli kvitt smågrisoverskuddet. Vi kjøper bedekningsklare purker og inseminerer sjøl. Over tid har produksjonsresultatene utviklet seg fra 18,7 beregna avvente per årspurke i ’99 til 30,2 beregna avvente i 2015. Det er selvfølgelig ikke bare vår skyld, men det har vært morsomt å være med på denne utviklingen. Men enda morsommere synes jeg det er at vi har greid å få opp grisingsprosenten. Den har gått opp fra om lag 70 da vi startet i ’99 til nærmere 95 prosent i fjor. Det er jeg egentlig ganske stolt av at vi har greid. Vi produserer i tre gamle hus, og bruker det vi har. Det er én fødeavdeling, én smågrisavdeling og to slaktegrisavdelinger, sier Arne Krog.

Inseminerer i helga
De inseminerer i helgene, og tilstreber grising tirsdag til torsdag. Det gjør det lettere å være litt sosial i helgene.

– Vi tror det er viktig å legge opp drifta på den måten som du sjøl trives best med. For oss passer det å gjøre det slik, sier Arne. De bruker kuttet halm som strø, og har et par egne halmkuttere som brukes til det formålet. Og de bruker rikelige mengder med strø. 

– Jeg må bare si at jeg ikke er glad i vakumutgjødsling. Vi har gjødseltrekk, og kjører gjødsla ut på jordene med slepeslanger. Når vi rører i gjødselkjelleren så går dette som sabel i smør, sier Arne.

Små grupper
Det er en slags treroms løsning i drektighetsavdelingen. Her er det seks fangbåser, og åpent gjødsel- og liggeareal. Det gir rene binger året rundt. Små grupper gir mulighet for inndeling etter alder og størrelse, og de har faste rutiner for inseminering. Førstekullspurker tas alene, og ungpurkene er i en egen gruppe. Gamle purker deles i to binger etter alder og hold. De stenges inne i fangbås fra morgenen av fjerde til sjette dag etter avvenning. Alle tas fram til rånen for brunsttesting, og all inseminering skjer ved rånen.

Fra en av fødebingene. Nå legges produksjonen om fra hampshire til duroc.

Liten kostnad
De fleste insemineres to og tre ganger. Det er sjelden at ei purke insemineres bare én gang. De bruker nok 2,5 dose i gjennomsnitt ved inseminering. 

– Sæd er en liten kostnad i det hele. Jeg gjorde dette sjøl i alle år, og ville liksom ikke slippe til andre, men nå har jeg med meg en flink ukrainer, så vi samarbeider om insemineringen.

Purka tas inn i fødebingen cirka fire dager før grising. Det finnes ingen fikseringsmuligheter her. Fødebingen har varmelampe fra taket, vannbåren gulvvarme og langhalm til redebygging (ikke kuttet). Mye av inspirasjonen til hvordan dette skal gjøres er hentet fra Sverige. Der var de tidlig ute med løsdrift, talledrift og mye bruk av halm, også til fyring.

Bedre purker nå
Under grisinga er det intensivt pass, selv om de ikke sover i grisehuset om natta lenger. Smågrisene stenges inne ved fôring. 

– Vi jobba mye mer under grisinga tidlig på 2000-tallet for å få de resultatene vi har nå. Purka har blitt mye bedre. Straks etter grising tannfiler vi alltid grisungene. Jernpasta gis 12 – 24 timer etter fødsel, og jerndrikke gis gjennom det sentrale drikkeanlegget. Etter cirka to uker strør vi smågrisfôr på gulvet. Det er drikkeautomat i smågrishjørnet. Kastrering skjer så fort siste purka har grisa, og det skjer utenfor fødeavdelingen. Smågrisene går igjen i fødebingen ei uke etter avvenning. På avvenningsdagen flyttes 120 smågriser til smågrisavdelingen, mens de minste sorteres over til slaktepurkene. Resten går alene igjen i fødebingen. Vi synes at det blir jevnere griser når en ikke avvenner for små griser. Mandag etter avvenning flyttes resten av smågrisene til smågrisavdelingen og purkene slaktes. Ved fem og en halv ukes puljedrift føler vi at det blir mindre rom til å kunne gjøre det på denne måten, sier Krog.

Skifter til duroc
I smågrisavdelingen sorteres ungene etter størrelse. De starter å gi Format Robust 150 i automat, og gir samtidig en gradvis tilvenning til våtfôr. Men den første tida i bingen er troa stengt. Det er to drikkenipler i bingen. Slaktegrisavdelingen er gammel (’69), men det er byttet innredning der. De har 10 i hver binge, men vurderer om de kanskje burde hatt ni. Fram til nå har de hatt lite problemer med halebiting. De er nå inne i en fase hvor det legges om fra hampshire til duroc. 

– Jeg tror kanskje at de spiser litt mer, og vi fikk en binge med halebiting i starten. Vi må nok være mer på hogget i forhold til duroc’en, og kanskje gi dem litt bedre plass. Men du verden som de vokser. Vi fôrer tre ganger daglig, men har vurdert om vi skal prøve fire. Kjøttprosenten har gått noe ned, og det er siste pulje med hampshire som er slaktet ut nå. Neste gang blir det duroc. 

Skippertak satt i system
I slaktegrisavdelingen er det opphøyd rist (7 – 8 cm) med hydraulisk gjødseltrekk under. De har ikke hatt problemer, selv om de bruker mye halmstrø. Gjødsla måkes inn under rista. Når det kommer nye gjødselforskrifter må de kanskje bygge ut gjødsellageret slik at de kan tåle 12 måneders lagring. Den andre slaktegrisavdelingen er enda eldre, og den er ikke optimal. Men de får overraskende gode resultater der likevel. 

– Jeg vil oppsummere våre erfaringer slik; velg et driftsopplegg som du trives med. Bruk tida der du får best betalt, og sørg for at du får mange levendefødte grisunger. Vi pleier å si at god puljedrift er skippertak satt i system, sier Krog.

De har nå en kombinertprosent på cirka 75, og selger dermed en del smågriser. Men Arne er sikker på dette; han vil heller drive en hundre prosent kombinert besetning enn å dreie produksjonen over mot større andel smågriser.