Publisert: 28.11.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Kraftig hopp i kjøttprosenten

I 2009 ble norsk duroc testet mot dansk duroc av finske Finnpig. Målet var å finne den beste durocen til det finske markedet.


Kraftig hopp i kjøttprosenten

I 2009 ble norsk duroc testet mot dansk duroc av finske Finnpig. Målet var å finne den beste durocen til det finske markedet.

Eli Gjerlaug Enger, avlsforsker Norsvin

Finnpig eies av slakteriene Atria og HK Scan, og leverer avlsmateriale til ca. 80 prosent av det finske markedet som totalt er på ca. 2,2 millioner slaktegris pr år. Ut 2012 har Finnpig distribuert avlsmateriale fra Norsvin (landsvin og duroc) og svenske QG (yorkshire).

Fra 2013 vil Finnpig distribuere Norsvins og Danavls avlsmateriale. Finnpigs seminstasjon vil da tilby Norsvin landsvin og Norsvin Z (dvs. Topigs Z-line av yorkshire som er født og testet i Norge) og Danavl landsvin, yorkshire og duroc. Endringen for Norsvin er at Finnpig ikke lengre vil tilby Norsvin LD-råner, men Danavl duroc. Denne avgjørelsen ble tatt på grunnlag av Finnpigs utprøving i 2009.

Gammel test

De norske duroc eliterånene som ble brukt til Finnpig-utprøvningen var eliteråner vinteren 2008/2009. De var blant de første rånene som ble testet på Delta råneteststasjon, som åpnet sommeren 2008. Disse dyra var imidlertid for tidlig ute til å nyte godt av data som computertomografien (CT) har gitt til Norsvins avlsprogram.

Norsvin var først ute, og ingen andre bruker i dag CT i storskalaseleksjon i det omfanget Norsvin har gjort de siste fire-fem årene. Totalt 14600 ungråner på teststasjon er skannet frem til oktober 2012, omtrent 3500 i året, hvorav om lag halvparten av disse er duroc. I Danmark selekteres durocrånene ute avlsbesetningene, og ultralydskanning av ryggspekk og muskel blir brukt til å estimere kjøttprosenten.

Kraftig hopp

Fra 2008 til 2012, har norsk duroc oppnådd en genetisk økning på hele fire kjøttprosentpoeng for duroc eliteråner i Norsvin (figur 1). Durocrånene som ble brukt i Finnpig-utprøvningen var 3,8 kjøttprosentpoeng lavere enn dagens duroc eliteråner.

Fra figur 2 ser vi en fenotypisk økning på 1,8 kjøttprosentpoeng for durocgrisene som ble CT-skannet på Delta råneteststasjon fra 2009 til 2012. Hanndyrseleksjonen i Norsvin er svært effektiv, med stor forskjell i selekterte versus ikke-selekterte dyr. Purkeseleksjonen har ikke så høy seleksjonsintensitet. Derfor forventer vi ikke å se hele den genetiske økning i kjøttprosent for eliterånene som fenotypisk økning hos testede avkom. Økningen på 1,8 kjøttprosentpoeng for testede ungråner på tre år er omtrent hva som forventes med tanke på 50 prosent slektskap mellom avkom og fedre.

Er trolig forbi

2012-durocrånene er fire kjøttprosentpoeng bedre enn 2008-durocrånene. For kommersiell bruk, er en økning på to kjøttprosentpoeng fra 2008 til 2012 nær hva du kan forvente i økt kjøttprosent når norske durocråner krysses med LY- purker for slaktingegriseproduksjon.

Utprøvningen i 2009 ble gjennomført med avkom etter dansk duroc og norsk duroc side om side i samme fjøs, hvor mor til slaktegrisen var Norsvin landsvin. Den gangen var den danske DL krysningen 0,8 prosent bedre i kjøttprosent enn den norske DL krysningen, medberegnet ulikheter i slaktevekt. Om lag 550 dyr ble testet. Ut fra dagens analyser og betraktninger om utvikling i dansk duroc er det meget sannsynlig at de norske durocavkommene nå har passert de danske durocavkommene i kjøttprosent, om utprøvningene hadde blitt kjørt på nytt i dag.

Satser på ren duroc

I Norge har denne avlsframgangen gjort at Nortura nå faser ut LD-rånene som slaktegris fedre, og begynner å bruke ren duroc som far til slaktegrisen. Gjennom Avelspoolen i Sverige og konseptet Guldgris, der ren Norsvin duroc er brukt i lengre tid, er denne økningen i kjøttprosent helt klart merkbar, også sammen med tilvekst.

Men kjøttprosent er ikke alt. Flere andre egenskaper som dødelighet, tilvekst, fôrutnyttelse og utbytte/dryppsvinn betyr også mye for total økonomi for produsent og industri. Både DanAvl og Norsvin har nå bremset opp seleksjonen for kjøttprosent, fordi man ser at optimal kjøttprosent snart er oppnådd og fordi andre egenskaper skal få større fremgang. Styrken ved å bruke CT som avlsverktøy i råneseleksjon er like fult gjeldene, fordi disse dataene har så stor sikkerhet at en kan legge mer vekt på andre egenskaper som er ugunstig koblet til kjøttprosent, slik som tilvekst og kjøttkvalitet. Avlsmålene for norsk og dansk duroc er ikke veldig ulike, men norsk duroc har i dag større årlig fremgang for kjøttprosent og fôreffektivitet.

Norsvin jobber nå med ny forretningsplan for det finske markedet hvor det blant annet analyseres ulike måter å tilby norsk duroc på.

(Figur 1) BEDRE: Genetisk nivå på kjøttprosent for råner i rånetest. En enhet utgjør et kjøttprosentpoeng. Fra 2008 til 2012 har eliterånene av duroc fire prosent høyere genetisk potensiale for kjøttprosent, og vi ser en stor fremgang siden durocutprøvningen i 2009.

(Figur 2) LANGTIDSUTVIKLINGEN: Utvikling av kjøttprosent for duroc over 14 år. Fra 1998 til 2008 er dataene fra disseksjon av purker og kastrater i halvsøskentest. Fra 2008 til 2012 er utviklingen hentet fra CT-skanning av råner på Delta. Her er nivået regnet om til disseksjonsnivå på purker og kastrater.