Koster en kvart milliard

Omsetningsloven skal ta hensyn til både forbrukere og produsenter. Både samfunnet og bøndene skal være tjent med tiltak som gjennomføres av Omsetningsrådet.

Skjer det? Hvilke hensyn er viktigst å ta akkurat akkurat nå?

Tresifrete millionbeløp strømmer i år inn til Omsetningsrådet fra kjøttbøndene. Omsetningsavgifta per kilo levert kjøtt er nå kr 2,70 for gris, og vi må tilbake til 1999 og 2000 for å finne tilsvarende ubalanse. Ny maksimalsats for omsetningsavgift fra grisen er nå satt til kr 3 per kilo svinekjøtt av Omsetningsrådet. Dagens avgift på kr 2,70 per kilo er et ualminnelig sterkt signal til svineprodusentene, men den kan altså bli høyere. Markedsreguleringskostnadene er nå anslått til hele 260 millioner kroner i år bare for gris, eller vel en kvart milliard kroner. Avgifta demper prispresset, men vi vet at jordbruksavtalens målpris på svinekjøtt bare er en drøm for bøndene, til tross for reduksjonen på ei krone kiloen i juli. Grisebonden lever ikke av målpriser, men av faktiske utbetalingspriser. Stadig flere svineprodusenter arbeider nå for lite eller intet arbeidsvederlag. Så hvilke hensyn er viktigst nå?

Vi kan i alle fall slå fast at forbrukerne får det kjøttet de skal ha. Nå må svineprodusentens interesser veie klart tyngst.

Det er ikke tilfeldig at svinekjøttmarkedet og eggmarkedet lider av overproduksjon nå. Det kan ikke være tvil om at politikerne har sluppet altfor lett unna ansvaret for den ubalansen som ble skapt da konsesjonsgrensene ble utvidet i 2004. Både for svinekjøtt og egg måtte det settes inn produksjonsregulerende tiltak for å få bukt med overproduksjonen i 2005. Vi ser at problemene fortsetter. Dette viser at det først og fremst er effekten av politiske beslutninger vi ser etterdønningene av. Avpolitiseringen av næringa må gi mindre styring og større armslag for enkeltindivider. Det blir altfor lettvint å peke på purkeringer eller enkeltprodusenter som utvider for å finne forklaringen. Går en inn i tallene vil en se at produksjonsøkningen i smågrisproduksjonen er like stor utenfor purkeringene som innenfor.

Reguleringstiltak er helt nødvendige, men det er dessverre haker ved de fleste av dem.