Kort om gjerdeholdaarskog

Av Mauritz Aarskog, advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS. 

Spørsmålet oppstår særlig der eier av en eiendom ikke har beitedyr, mens eier av en naboeiendom starter opp med beitedyr og derfor ønsker å få satt opp et gjerde mellom de to naboeiendommene. Typisk blir det da spørsmål om også eier av eiendommen uten beitedyr, som f.eks. driver med produksjon av korn og skog, er forpliktet til å inndekke kostnader til oppføring av dette gjerdet.

For å kunne ta stilling til spørsmålet må naboene først avklare om det fra gammelt av eksisterer en gjerdeordning mellom eiendommene. Slik ordning kan for eksempel være etablert ved kjøpekontrakt, skylddelingsforretning, utskiftning, jordskifteavgjørelse, eller ved et rettsforhold som har festnet seg over lang tid. 

Dersom det foreligger en slik gjerdeordning fra gammelt av, så gjelder den fortsatt inntil det eventuelt kommer på plass en ny gjerdeordning. I så fall må naboene forsøke å løse saken ut fra den gamle gjerdeordningen. Dersom det ikke foreligger noen slik ordning fra gammelt av, står naboene fritt til å avtale nærmere hvordan forpliktelsene med å føre opp gjerde og fordeling av tilhørende kostnader skal foretas. 

I den forbindelse vil det være naturlig å se hen til hvordan dette er regulert i grannegjerdelova fra 1961. Utgangspunktet i lovens § 7 er felles gjerdeplikt. Det vil si at den som ønsker å sette opp gjerde kan kreve at også naboen deltar. Dette forutsetter imidlertid at gjerdet er til nytte for begge eiendommene, og det er klart at den samlede nytten av gjerdet overstiger kostnadene. 

Etter lovens hovedregel er det altså slik at også eier av eiendom som har minimal nytte av gjerdet blir pålagt gjerdeplikt dersom den samlede nytten for begge eiendommene overstiger kostnadene. Det er forutsatt i for­arbeidene at det i de fleste tilfeller er slik at også den som ikke har husdyr har en viss nytte av et gjerdehold. 

Vurderingen av om det foreligger gjerdeplikt gjøres konkret. Dersom det blir konkludert med at det foreligger gjerdeplikt, så er hovedregelen i lovens § 8 at hver av partene dekker halvparten av kostnadene. Dette kan oppleves urimelig i mange tilfeller. Derfor åpner denne bestemmelsen for man kan gå til jordskifteretten for å få fastsatte en annen kostnadsfordeling basert på den enkeltes nytteverdi av gjerdeholdet. 

Videre oppstår spørsmålet om gjerdeplikt ofte der det foreligger gamle gjerder som bare den ene naboen har interesse i å vedlikeholde. En typisk situasjon er at den ene naboen har lagt ned husdyrholdet på gården. 

Gjerdeplikten påhviler grunneieren. Denne plikten blir man ikke fri fra ved å legge ned driften på gården. Dersom denne naboen ikke gjerder kan naboen med husdyr for eksempel gå til Namsmannen for å få fullmakt til å reise gjerde eller vedlikeholde gjerde for naboens kostnad.

Piggtrådgjerder reiser ofte spørsmål. En typisk situasjon er at man overtar en eiendom med en del gamle piggtrådgjerder. Hvilke plikter har man da? Utgangspunktet er at det i dag ikke kan sette opp piggtrådgjerder for å regulere dyrs ferdsel. Dette følger av dyrevelferdsloven § 15 (1). Denne plikten gjelder dels også for vedlikehold av eldre gjerder ved at man ved utskifting av gjerdetråd ikke kan sette på ny piggtråd. I tillegg følger det av grannegjerdelova § 3 at gjerder skal vedlikeholdes slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr, og videre følger det av samme lovs § 5 at man plikter å fjerne slike gjerder dersom gjerdene ikke blir vedlikeholdt. Overtredelse av slike plikter som angitt i disse lovene kan medføre sanksjoner, herunder straff.