Konkurransekraft krever fleksible virkemidler

Som tilhører på bakerste benk var det ikke mulig å ta feil av stemningen på årsmøtet til Gilde Norsk Kjøtt. Bare i fjor tapte kjøttkonsernet 2,7 prosent av tilførslene på gris. Budskapet var klart; her må det settes inn strakstiltak. Konsernledelsen svarte raskt med å plusse på tilleggene til smågris og slaktegris i kombinertbesetningene.

Nå kommer de negative sidene ved markedsreguleringsansvaret tydeligere fram. For det er uten tvil svært ulogisk å løfte produsentøkonomien i en tid hvor målet er å redusere produksjonen. Kostbart er det også.

Debatten om kjøttsamvirkets dobbeltrolle som forretningsaktør og markedsregulator er gammel som omsetningsloven selv. Vi tror at en nå kan oppnå positive ting ved å framprovosere en debatt om de negative sidene ved reguleringsansvaret. En slik prosess vil produsere argumenter til bruk i debatten med alle de som ønsker å svekke omsetningslovens grunnlag for markedsstyring, og dem blir det stadig flere av. For det andre kan en slik debatt virke motiverende for kjøttsamvirkets behov for å blankpusse profilen som bondens forretningsmessige redskap i markedet. Den kan gjøre det lettere å modernisere bruken av virkemidler for å vinne tilbake og beholde produsenter i gråsonen. Større fleksibilitet må til om konkurransekraften skal styrkes. Morgendagens svineprodusent vil bruke kalkulatoren enda flittigere enn i dag. Prisfølsomheten er mye, mye større for dette mindretallet av produsenter i kjøttsamvirket enn for flertallet. Derfor kreves det betydelig organisasjonsgymnastikk å berede grunnen for nye og uvante måter å håndtere produsentgrupper på. Hvis en ikke tør å kjøre denne prosessen, er vi redd for at det som skjedde på årets årsmøte bare var starten på en lang og enda vondere prosess.