Stikkord:
Kombinertbesetninger mest ned
Svineprodusenter tjente klart mindre i 2006 enn i 2005 viser gjennomsnittstall fra Tveit Regnskap. Kombinertbesetninger hadde noe overraskende størst nedgang.
Kombinertbesetninger mest ned
Svineprodusenter tjente klart mindre i 2006 enn i 2005 viser gjennomsnittstall fra Tveit Regnskap. Kombinertbesetninger hadde noe overraskende størst nedgang.
Tveit Regnskap AS er landets største innen landbruk med 1200 gårder i nord- Rogaland og sunnhordaland som kunder. Hver høst presenterer Tveit gjennomsnittstall for de ulike produksjonene til sine kunder.
Klart ned for gris
For gris viser de ikke uventet en klar nedgang i 2006. Det er faktisk kombinertbesetningene som har størst nedgang. Dekningsbidrag med tilskudd går ned 2200 kroner eller nesten 20 prosent i forhold til 2005. Da har antall solgte griser per purke økt fra 19,3 til 19,9. Nå blir tallene for kombinertbesetninger sterkt påvirket av statusverdier ved nyttår. Erling Mysen Statusverdiene var veldig lave ved nyttår, men tok opp utover i 2007 når grisene i status etter hvert ble solgt.
– Slikt sett vil de dårlige tallene for kombinertprodusenter i 2006 få et veldig løft i 2007. Eller vi kan si at tallene for 2006 er bedre enn regnskapet viser, sier økonomisk rådgiver Andreas Lundegård i Tveit Regnskap.
Tilfeldige utslag
Smågris- og slaktegrisprodusenter påvirkes også av statusverdier, men i dette tilfelle ikke like sterkt. Bak tallene for kombinert og smågrisbesetninger gjemmer det seg også kun ca. 10 i hver gruppe. Dermed kan det bli enkelte tilfeldige utslag her. Slaktegrisgruppa derimot innholder nesten 50 bruk og tallene er det vi kan kalle «statistisk» sikre.
Enorm variasjon
Innenfor gruppene er det en enorm variasjon i lønnsomhet. Det er flere som sliter og ikke tjener noe i grisehuset, mens andre har godt betalt. Hos slaktegrisprodusentene varierte dekningsbidrag med tilskudd fra hele minus 200 til pluss 400 kroner per gris. Kostnader til fôr pr slaktegris er viktigste forklaring. Her er variasjon 350 kroner fra beste til dårligste besetning. Det er også stor variasjon på innkjøpspris smågris. Med den store variasjon smågrisprisen hadde i fjor er det en del som har truffet dårlig, men andre har hatt flaks.
Hos smågrisprodusentene varierer dekningsbidrag med tilskudd fra ca 2000 til ca 9000 kroner per purke. I det første tilfellet betyr det også her at en ikke har noe igjen til dekning av egen lønn, mens et dekningsbidrag på 9000 kroner gir god timebetaling. Hovedforklaringen på forskjellen her ligger i antall avvendte pr purke. Dette antallet er 18 hos den med lavest dekningsbidrag, mot 24 hos produsenten med best dekningsbidrag.
Også blant kombinertbesetningene er variasjon i dekningsbidrag enorm med et spenn fra 6000 til 16000 kroner per purke. Prosentvis eller totalt for gården blir likevel forskjellen mindre enn hos de som har smågris eller slaktegris.
Dyrere fôr
Tallene viser at inntektene fra kjøtt og smågris holdt seg på omtrent samme nivå som 2005. Nå var det også bra priser første halvdel av 2006. Dessuten har større produksjon per purke gjort at salgsinntekt har økt litt for kombinertbesetninger. Hos smågrisprodusentene går inntektene derimot litt ned til tross for større produksjon.
Hos alle gruppene øker imidlertid fôrkostnadene og det ganske mye. Noe av forklaringen kan være tilfeldig eller skyldes overgang til dyrere kraftfôrslag.
– Enkelte har også sluttet med miljøfôr. Det kan bety noe, forklarer Lundegård.
Men trolig er dyrere kraftfôr en generell trend. Internasjonalt er dette et stort problem i 2007. Kjøttprisen følger ikke etter når kornprisen stiger. Det er derfor mange svineprodusenter i våre naboland som sliter.
– Men også hos oss er dette noe vi bør vie oppmerksomhet. Produsenter som ikke oppnår de aller beste resultater sliter når fôrprisene stiger, sier Lundegård.
Tilslutt viser tallene at gårdene har færre purker i 2006 enn 2005. – Trolig har flere fulgt oppfordingen fra bransjen om å redusere produksjon noe. Samtidig har de fått en produktivitetsøkning. Dette kan ha en sammenheng, tror Lundegård.