Knallbra hos de beste

Bildet: Hanne og Olav Vold, Ottestad i Stange i Hedmark, delte for første gang førsteplassen i klassen for beste purkebesetning med Mære landbruksskole, Sparbu i Trøndelag. Tett i toppen, med andre ord.  [Foto: Tore Mælumsæter]

Solveig Kongsrud, Norsvin

Dødt løp
Det er tett i toppen blant de beste besetningene med purker, og det er delt førsteplass mellom Hanne og Olav Vold fra Ottestad i Hedmark og Mære Landbruksskole på Sparbu i Trøndelag. Begge besetningene produserer 33,7 beregna avvente per årspurke (tabell 1). Begge besetningene har vært på lista over de ti beste besetningene tidligere, men det er første gangen de er på toppen. Mære Landbruksskole har 16,2 levendefødte og 14,3 avvente per kull, mens Vold har 16,1 levendefødte og 14,5 avvente per kull. Ut fra dette har Vold 9,9 prosent dødelighet fra fødsel til avvenning og Mære 11,4 % tap i samme periode. Begge besetningene har god grisingsprosent med 91,8 og 89,9 hos henholdsvis Mære og Vold. Vinnerbesetningene har 2,35 og 2,36 kull per årspurke. Vold har 0,8 flere avvente per årspurke i 2018 sammenlignet med året før. Mære har hatt en resultatforbedring på 1,0 beregna avvent per årspurke fra 2017.

Tredje beste besetning med purker er Maria og Arne Elias Østerås fra Ilseng i Hedmark med 33,2 beregna avvente per årspurke. De har den besetningen, av de ti på lista, som avvenner flest grisunger per kull med 14,6 i gjennomsnitt. Det er verd å merke seg at Østerås kun har 20,7 prosent førstekull, og har dermed svært holdbare purker.

Gjennomsnittet
Gjennomsnittsresultatene for purkebesetninger i 2018 er 27,1 beregna avvente per årspurke, 14,1 levendefødte, og 12,3 avvente per kull, 12,5 prosent dødelighet i dietida, grisingsprosent på 82,7 og 2,19 kull per årspurke.

Purkebesetningene er rangert ut fra nøkkeltallet «Beregna avvente per årspurke» som gir et godt bilde av den totale effektiviteten hos purkene. Nøkkeltallet innbefatter både reproduksjon, tomdager, kullstørrelse og avvenningsvekt hos purkene fra første bedekning fram til avvenning og utrangering etter siste kull.

Imponerende tilvekst
Oddlaug og Osmund Birkeland fra Vikedal i Rogaland har beste besetning med smågris (tabell 2). Det er første gang Birkeland, som har SPF-smågrisproduksjon, er på toppen av statistikken. Besetningen har imponerende tilvekst på smågrisen fra avvenning til salg med 754 gram per dag. Den gode tilveksten, sammen med lav dødelighet på 0,7 prosent og fôreffektivitet på 1,61 FEn per kilo tilvekst, gjorde at besetningen rangeres øverst blant smågrisbesetningene med 350 poeng. Bak Birkeland er det tre besetninger som deler andreplassen med 342 poeng. De tre besetningene har Elisabeth og Harald Gropen fra Rudshøgda i Hedmark, Håvard Ringnes fra Kløfta i Akershus og Johan Fredrik Thesen fra Vormsund i Akershus. Gropen har tidligere vært helt i toppen blant smågrisbesetningene. I 2018 hadde smågrisene til Gropen en daglig tilvekst på 658 gram og en fôrutnyttelse med 1,56 FEn per kilo tilvekst. Også her er det også snakk om en SPF-besetning. Fjorårsvinneren Ringnes har i likhet med de to forannevnte SPF-status. Hos Ringnes er fôrforbruket 1,61 FEn per kilo daglig tilvekst og tilveksten er 663 gram per dag. Hos Ringnes dør bare 0,1 prosent av grisene i smågrisperioden. Thesen som har en besetning med konvensjonell helsestatus forsvarer andreplassen fra 2017. Resultatene hos Thesen er 0,4 prosent tap, 646 gram i daglig tilvekst og 1,57 FEn per kilo tilvekst.

Gjennomsnittsresultatene for smågris i 2018 er 595 gram i daglig tilvekst, 1,70 FEn per kilo tilvekst i fôrforbruk og 1,3 prosent dødelighet.

Rangeringen av besetningene med smågris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 % av besetningens årsproduksjon av smågris.

På topp for femte gang
John Harald Johnsen fra Nesna i Nordland er nok en gang på toppen blant slaktegrisbesetninger i Ingris med 494 poeng (tabell 3). Besetningen har på imponerende vis vært beste slaktegrisbesetning fem av de siste seks årene. SPF-grisene til Johnsen har i 2018 en daglig tilvekst på 1221 gram per dag, en fôreffektivitet på 2,29 FEn per kilo tilvekst og kjøttprosenten er 61,6. Det er en dødelig het på kun 0,3 % og det er ingen kasserte blant slaktegrisene til Johnsen. Toppbesetningen økte den daglige tilveksten 35 gram i 2018 sammenlignet med 2017.

Nummer to på lista over slaktegrisbesetningene er Kristin og Kristian Sæterstad fra Mosjøen i Nordland med 469 poeng. I Sæterstad sin besetning er daglig tilvekst også 1221 gram, og kun 2,24 i fôrforbruk. Kjøttprosenten er 60,8, og det er en dødelighet på 1,5 prosent. Det er første gang Sæterstad er på lista over de beste slaktegrisbesetningene.

På tredje plass er nok en nykommer, Bjørn Tore Anundskås og Kari Anne Forberg fra Bø i Telemark med 454 poeng. Telemarksbesetningen har 1222 gram i daglig tilvekst og et rekordlavt fôrforbruk på 2,20 FEn per kilo tilvekst. Besetningen har levert grisene med 74 kilo slaktevekt i gjennomsnitt, og har en kjøttprosent på 59,4. Det var 1,1 prosent tap og 0,1 prosent kasserte slaktegris hos Anundskås og Forberg. I likhet med alle besetningene på slaktegrislista er det det også SPF-griser i besetningen fra Bø.

Gjennomsnittet
Gjennomsnittet for slaktegrisbesetningene i Ingris for 2018 er 1032 gram i daglig tilvekst, 2,65 FEn per kilo tilvekst i fôrutnyttelse, 59,9 i kjøttprosent og 1,8 prosent dødelighet.

Rangeringen av besetningene med slaktegris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kjøttprosent, kasserte og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 % av besetningens årsproduksjon av slaktegris.

Beste purkering
Som så mange ganger før er Rompa Purkering, som har navet i Øyer i Oppland, beste purkering i Ingris (tabell 4). Nøkkeltall fra Rompa Purkering er 30,2 beregna avvente per årspurke, 2,30 kull per årspurke, 15,0 levendefødte og 13,1 avvente per kull, og 13,0 prosent tap fram til avvenning. De neste ringene på lista er Aura Gris AS og Nes Purkering AS med henholdsvis med 30,1 og 29,4 beregna avvente per årspurke.

Gjennomsnittsresultatene i purkeringene er 27,8 beregna avvente, 14,4 levendefødte og 12,4 avvente per kull, 13,8 prosent dødelighet fra fødsel til avvenning, og når de dødfødte medregnes er totaldødeligheten 19,7 prosent.

Purkeringer er på samme måte som andre besetninger med purker rangert ut fra nøkkeltallet «Beregna avvente per årspurke».

Gode satellitter
Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog fra Årdal i Ryfylke og Rogaland er beste satellitt i purkeringer (tabell 5). Besetningen har vært blant de beste satellittene flere ganger tidligere, men det er første gang den går helt til topps. Vestersjø og Dyrskog oppnådde 1208 poeng med sine resultater som er 15,5 levendefødte, 14,4 avvente per kull, 7,2 prosent tap fra fødsel til avvenning og en totaldødelig inkludert dødfødte fram til avvenning på 13,4 prosent. Besetningen har også svært gode resultater hos smågrisene etter avvenning, og er tiende beste besetning med smågris. Satellittens smågris har gjennomsnittlig daglig tilvekst på 636 gram, forutnyttelse på 1,64 FEn per kilo tilvekst og tap på 0,7 prosent. Vestersjø og Dyrskog er satellitter i Nes Purkering.

Nest beste satellitt er fjorårsvinneren Bernhard Honstad fra Surnadal i Møre og Romsdal med 1047 poeng. Honstad har 16,1 levendefødte, 14,1 avvente per kull og 12,4 prosent dødelighet i dietida. Besetningen er satellitt i Rypdal Purkering.

Nummer tre på lista for satellitter er Sigurd Synstnes fra Lom i Oppland. Synstnes som fikk 874 poeng er satellitt i purkeringen Aura Gris. I denne satellitten er det 14,4 levendefødte og 13,8 avvente per kull, og så lite som 8,1 prosent totaldødelighet når de dødfødte inkluderes. Tapet i dietida er på lave 4,8 prosent.

Gjennomsnittsresultatene for satellitt­ene er som beskrevet for purkeringene.

Rangeringen av satellittene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet til avvenning, avvente per kull og levendefødte per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens antall avvente per kull vektlagt 80 %, totaltap fram til avvenning vektlagt 10 % og antall levendefødte per kull vektlagt 10 %. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter (purkeringer) er basis og tilsvarer null poeng.