Kjøttprosenten i søkelyset

Kjøttprosenten i søkelyset

Kjøttprosenten øker ikke lenger i Norge. Vi ligger lavest i Skandinavia på kjøttprosent,  sammenlikningene er kompliserte. Både vekter, målemetode, fôring, raser, avl og sykdom  har betydning for kjøttprosenten. 

Hvor lønnsom er Norocgrisen for bonden, og hvorfor kommer Norge dårlig ut på kjøttprosent  sammenliknet med andre nordiske land? Spørsmålene ble stilt på Norsvins fôrseminar i Hamar nylig.

– 90 prosent av verdien til slaktegrisen er knyttet til kjøttprosent. Det er derfor viktig å rette søkelyset mot kjøttprosent, sier Morten Røe i Animalia. Historisk ble fettmengden i slaktene målt. Men i 1989 skiftet man fra å måle fett til å måle kjøtt.

– Samtidig dreide fokuset på hva som var viktig, mener Røe.

Lavest i (Nord)Norge

Røe har sammenlignet kjøttprosent i Norge mot resten av Norden.

– Kjøttprosenten er lavest i Norge (ca 57 %), og høyest i Danmark med (ca.60%). Men kjøttprosenten i Norge har nærmet seg de andre landene bortsett fra de siste par årene. Nå har danskene betydelig lavere slaktevekt enn i Norge. De måler kjøttprosenten med andre målemetoder, og har kanskje mer sykdom, sier Røe.    

Sammenligner en landsdeler er kjøttprosenten høyere sør enn nord for Dovre opplyser Røe. Samtidig peker Røe på at økningen vi har hatt i kjøttprosent fram til 2005 ser ut til å ha stoppet opp.

En forklaring kan være sammenhengen mellom slaktevekt og kjøttprosent. Høyere slaktevekt betyr lavere kjøttprosent. Men i Sør Norge er både slaktevekt og kjøttprosent høyere enn nord for Dovre. Kan ulik fôring være en forklaring? I Norge finnes fortsatt svineprodusenter med appetittfôring til slaktegris. Dette skjer omtrent ikke i våre naboland.

 Ulike målemetoder

Røe tror ikke at det kan være forskjell i selve målingen nord og sør i landet.

– Det er jeg sikker på, sier Røe. Og det selv om målemetoden i Norge er halvautomatisk, operatøravhengig og ikke så moderne som metoden brukt for eksempel i Danmark. Danskene,  og fra i år også de to største slakteriene i Finland, bruker helautomatiske ultralydbaserte klassifiseringssystemer til å måle kjøttprosent. Metoden i Norge baserer seg på lysmåling og heter GP2. Den er for øvrig i ferd med å oppgraderes til GP7. Forskjellen mellom GP2 og GP7 er hastighet pluss antall måleparametre.  

Forsker Dan Olsen i Norsvin mener kjøttprosent i dag blir noe undervurdert som følge av målemetoden.

– Gris med høy kjøttprosent blir generelt noe undervurdert med GP-systemet, sier Olsen. Samtidig gir heller ikke målemetoden et riktig bilde av den reelle avlsframgangen på kjøttprosent, mener han.

I tillegg mener også Olsen at ulike slaktevekter, pluss kanskje ulik Norocandel i slaktene er med å forklare forskjeller.

– En virkelig sammenlikning mellom land blir svært komplisert, sier Olsen.

– Men det stemmer at kjøttprosent er tillagt mindre vekt i avlsmålene i dag enn for noen år tilbake, forklarer Olsen.

Er Noroc lønnsomt?

Norocgris i Nortura (LYLD) betales i dag 70 øre mer per kilo enn andre rasekombinasjoner. Merbetalingen skal blant annet kompensere for lavere kjøttprosent. Sammenliknes leverandører fra Nortura mot KLF har forskjellen i kjøttprosent vært under et prosentpoeng i følge tall fra Animalia og Morten Røe. Avstanden har også vært tilnærmet konstant. Men de siste to årene har forskjellen økt. Fortsetter det bør en kanskje regne på om Norocgris er mer lønnsomt for bonden enn Norhybridgris.

Nå kommer også de private slakteriene med Hampshiregrisen for fullt. Hvordan vil den gjøre det på kjøttprosent?