Kjøttkvalitet over 16 år hos norsk duroc

Kjøttkvalitet over 16 år hos norsk duroc

Nortura er nå klar til å bruke ren norsk duroc i slaktegrisen. Med de nivåene av intramuskulært fett (IMF) som er i morlinjene kan vi forvente at den nye Edelgrisen har et IMF-nivå som er høyere enn i Norhybrid-slaktegrisen og den gamle Edelgrisen.

Mengden av intramuskulært fett er en viktig egenskap for saftig og smakfullt svinekjøtt. Duroc er kjent for et høyt nivå av IMF, men ugunstige sammenhenger til slaktegriseffektivitet og kjøttprosent gjør at IMF vektlegges tungt i avlsarbeidet for å hindre tilbakegang. Så hvordan har utviklingen av IMF vært, og hvilket nivå har vi i dag for duroc og den nye Edelgrisen?

IMF og kjønnsforskjeller

Råner, purker og kastrater er fra naturens side svært forskjellige med hensyn til kroppssammensetning og fordeling av kjøtt og fett. Råner er magrest og kastrater er feitest, mens purker ligger midt i mellom. Dette gjelder også for nivået av IMF. Men hvor store kjønnsforskjellene er, påvirkes av IMF-nivået. En populasjon med høyt nivå av IMF vil ha større forskjeller mellom kjønnene enn en populasjon med lavere nivå av IMF. Endring i analysemetoder og testingsregimer har gjort det utfordrende å følge med på utviklingen av IMF over lange tidsperioder. Den norske durocpopulasjonen ble etablert på 90-tallet, og I perioden fra 1996 til 2008 ble data på slakte- og kjøttkvalitet hentet fra nedskjæring av purker og kastrater i Norsvins halvsøskentest. Etter 2008 stammer data på kjøttkvalitet fra unge råner som slaktes etter rånetesten på Norsvin Delta. Alle råner er her blitt CT-skannet for å finne slaktekvaliteten mens dyret er i live. I overgangen fra nedskjæring av halvsøsken og til CT-skanning av råner, har vi dermed IMF-data fra dyr med samme genetikk, men ulikt kjønn. Kjønnsforskjellene i IMF utgjør om lag 1,8 prosentenheter mellom kastrater og råner, 0,9 prosentenheter mellom purker og råner og 0,9 prosentenheter mellom kastrater og purker. Dette er store forskjeller, men skyldes også at vi har et historisk høyt nivå av IMF i 2008 (kastrater: 4,0 prosent; purker: 3,1 prosent; råner 2,2 prosent). Til sammenligning er nivået på IMF hos Norsvins landsvin lavere (kastrater: 1,5 prosent; purker: 1,3 prosent; råner 1,1 prosent), med kun en liten forskjell i IMF på 0,2 prosentenheter mellom purker og råner og mellom kastrater og purker. Disse kjønnsforskjellene, samt reduserte forskjeller ved lavere IMF-nivåer, er brukt for å anslå IMF-nivået til purker og kastrater etter 2008, da IMF-data kun finnes for råner (se blå linjer i figur 1).

Analysemetoder

Fra 1996 til april 1999 er det brukt en kjemisk analysemetode for IMF som målte IMF til et betydelig lavere nivå enn den kjemiske analysemetoden som er brukt i neste periode, fra april 1999 til 2006. Dette synes godt i figur 1. Etter 2005 har det vært brukt en tredje analysemetode, og vi får et nytt skift i IMF-målingene. Metoden som da tas i bruk er en hurtigmåling basert på Nær infrarød spektroskopi (NIR), og ble implementert som en del av et forskningsprosjekt på kjøttkvalitet*. I en overgangsfase i 2005 og 2006 ble 365 dyr analysert med både kjemisk analysemetode og den nye NIR-metoden. Av dette datamaterialet vet vi at den kjemiske analysemetoden som ble brukt frem til 2006 ligger 0,5 prosentenheter høyere i IMF sammenlignet med NIR-metoden. Dette vises også tydelig i figur 1 for år 2005 og 2006. Norsvin har kjøpt og kalibrert det NIR-instrumentet som nå brukes, og selve analysen har siden 2005 vært utført hos Animalia, til en tiendedel av kostnadene til de kjemiske analysemetodene. NIR-analysert IMF har vist seg å være et kraftigere virkemiddel i seleksjon for kjøttkvalitet enn kjemisk analysert IMF. NIR-metoden er mer nøyaktig enn kjemisk analysert IMF, noe som gjør at arvegraden for IMF har økt.

Utvikling av IMF

Hva er så nivået av IMF i durocpopulasjonen på tvers av alle disse skiftene i analysemetoder og kjønn? Vi tar utgangspunkt i gjennomsnittet av purker og kastrater analysert med NIR fra 2005 til 2008. Ved å justere for ulike analysemetoder, kjønn, skaleringseffekten og slaktevekter, få vi et inntrykk av hvordan utviklingen av IMF har vært i hele perioden, fra 1996 og frem til 2012. Dette er plottet som blå linjer i figur 1. 

Avlsarbeid og bedre analysemetoder

IMF-nivået i durocpopulasjonen har gått både opp og ned i den 16-årsperioden vi her ser på. Det skyldes i hovedsak genetiske endringer. Sett over hele perioden har vi klart å holde IMF-nivået relativt høyt til tross for en stor avlsframgang for ugunstig korrelerte egenskaper som kjøttprosent og fôreffektivitet. De nivåendringene som vi har i de siste årene er en følge av overganger til stadig bedre analysemetoder med NIR-analyse for IMF i 2005 og CT-analyse for kjøttprosent i 2008. Når nye analysemetoder tas i bruk trengs data for en ett-toårsperiode før vi kan beregne genetiske parameter med de nye dataene. Først da ser vi om vektingen i avlsarbeidet har vært for høy eller lav. Deretter må de økonomiske vektene ofte justeres, og fra dette gjøres tar det fortsatt en hel generasjon (1,2 år) før en begynner å se endringene i populasjonen. Likevel er det en fordel at nye analysemetoder gjør seleksjonen stadig bedre. Som en følge av at NIR-metoden fungerte svært godt fikk vi en utilsiktet økning i IMF fra 2005 til 2008. Men dette har vist seg å være gunstig siden kjøttprosentutviklingen med CT-analyse etter 2008 var så kraftig at IMF-nivået sank hurtig. I 2010 ble vektleggingen igjen justert slik at nedgangen i IMF skulle stoppe opp, noe som ser ut til å ha fungert. 

Kjøttprosent og slaktegriseffektivitet

Det har ikke tidligere vært laget en sammenstilling av IMF-nivået for en så lang periode hos norsk duroc. Ut fra det vi ser av figur 1 ligger vi nå på omlag samme IMF-nivå som det nivået vi hadde tidlig på 2000-tallet, og om lag 0,5 prosentenheter under det nivået vi hadde på 90-tallet da rasen ble importert. Dette er utrolig bra sett i lys av en voldsom utvikling i slaktegriseffektivitet i denne perioden. Duroc har blant annet hatt en genotypisk utvikling i kjøttprosent på over tre prosentenheter siden 2008. Vi måler avlsfremgangen som genetisk endring i «kr per slaktegris per år», ofte kalt Delta G. Det har i mange år vært selektert kraftig for effektivitet hos duroc og det er nå 21 egenskaper med økonomisk vekt i avlsmålet. I november 2010 ga summen av disse egenskapene en Delta G på 26 kr, og nå sist måned er den på hele 32 kr.

IMF-nivå hos Edelgrisen

Det seleksjonsarbeidet som er gjort gjør at Nortura nå er klare til å bruke rein durocfar til Edelgrisen, og bidraget fra duroc’en fordobles dermed i slaktegrisen. Med de nivåene av IMF som er i morlinjene, landsvin og yorkshire, kan vi forvente at den nye Edelgrisen har et IMF-nivå på om lag to prosent (snittet av purker og kastrater). Dette er om lag 0,7 prosentenheter over Norhybrid slaktegrisen, og om lag 0,35 prosentenheter over den gamle Edelgrisen. To prosent er et IMF-nivå som sikrer god kjøttkvalitet.

Nytt prosjekt på levende dyr

Fra 2008 har vi den situasjonen at kjøttprosent målt med CT har bedre sikkerhet enn nedskjæring og i tillegg den styrken at den er målt på seleksjonskandidaten. IMF måles kun på dyr som slaktes fra rånetesten og blir således mer å regne som en halvsøskentest. Denne ubalansen i data fra slakte- og kjøttkvalitet ønsker vi å gjøre noe med. I forbindelse med et nytt forskningsprosjekt** i samarbeid mellom Nortura og Norsvin utvikles nå nye metoder for å måle IMF-nivå med CT og ultralyd på levende dyr. Dersom dette lykkes kan en få økt kunnskap om kjøttkvalitet på seleksjonskandidatene mens de lever. Dette vil gjøre seleksjonen mer balansert da data på slakte- og kjøttkvalitet kommer samtidig inn i avlsverdiberegningene. Kanskje vil det i fremtiden gjøre at IMF-nivået stiger igjen. * Forskningsprogram: Program for forbedret svinekjøtt og fettkvalitet gjennom fôr og genetikk. Prosjektpartnere: Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB, Animalia, Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) og Norsvin. Prosjektet var eksternfinansiert av Norges Forskningsråd og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Periode 2005-2011. Doktorgrad på avl for kjøttkvalitet av Eli Gjerlaug-Enger, Norsvin. ** Forskningsprogram: Optimalisert fettsyreprofil i svinekjøtt. Prosjektpartnere: Nortura og Norsvin. Prosjektet er eksternfinansiert av Norges Forskningsråd. Periode 2011-2015.

Figur 1: Utviklingen av intramuskulært fett (IMF) i norsk Duroc siste 16 år. HT = halvsøskentest; NIR = Nær infrarød spektroskopi.