Publisert: 05.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Kjempespennende satsing

– Det er veldig spennende av en avlsorganisasjon å ha så høyt ambisjonsnivå. Hittil har tomografen bare vært brukt sporadisk i avlssammenheng. Norsvins systematiske og kommersialisert tomografsatsing vil imidlertid kreve tid og ressurser.


– Kjempespennende satsing

– Det er veldig spennende av en avlsorganisasjon å ha så høyt ambisjonsnivå. Hittil har tomografen bare vært brukt sporadisk i avlssammenheng. Norsvins systematiske og kommersialisert tomografsatsing vil imidlertid kreve tid og ressurser.

 

Slik kommenterer husdyrprofessor Odd Vangen ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) den storstilte satsingen på bruk av datatomograf i avlen som nå planlegges på Norsvins nye rånetestingsstasjon Bjørke utenfor Hamar.

 

Litt kaldt vann

Vangen ser store muligheter gjennom den teknologiske satsingen som Norsvin og samarbeidspartnerne står overfor. Men han har såpass lang erfaring med bruk av nettopp datatomografi, at han tror det vil ta lenger tid enn de mest entusiastiske antar. Usikkerhet knyttet til sikkerheten for kvalitetsegenskapene, samt behov for forsknings- og utviklingsarbeid parallelt med oppstart av tomografering på Bjørke er hovedgrunnene til det. Tomografens potensiale for detaljerte måleverdier må og kan utnyttes bedre. Det er noe av grunnen til at det nå blåses nytt liv i bruk av CT i kommersielt avlsarbeid. Kostnadene ved bruk av denne teknologien vil nå bli mye lavere. Men det vil kreve både ressurser, tid og tålmodighet å utvikle sikre og praktisk andvendbare utvalgsmetoder, mener han. Det er ikke sikkert at søskentesten skal legges ned straks CT’en er på plass.

 

Bedre kjøttkvalitet

– Det som likevel gjør satsingen så spennende, er at det også investeres i hurtigmetodikk til bruk også på slaktelinja. Dette, sammen med blant annet det forsøket som Laila Aass beskriver i en egen artikkel i dette nummeret av Svin, gjør at den samlede forskningsinnsatsen som gjøres skaper store muligheter framover, sier Vangen.

Det gjennomføres nå et eget forskningsprogram for å bedre svinekjøttet og fettkvaliteten gjennom fôr og genetikk. Datatomografi som metode for å måle kvalitetsegenskaper på levende dyr omhandles i en egen artikkel i dette nummeret. Parallelt jobber også Eli Gjerlaug Enger i Norsvin med hurtigmetodikk til bruk i søskentesten på slaktelinja når det gjelder registrering av intramuskulært fett, drypptap, farge og fettsyresammensetning. Fordi det jobbes med kvalitetsegenskapene på flere nivåer, er det grunn til å ha forventninger om betydelig avlsframgang og kostnadseffektivisering.

 

Mangler noen svar

– Vi begynner så smått å få noen resultater fra forsøket til Laila Aass. Men jeg vil understreke at vi er usikre på disse kvalitetsparametrene. Vi må derfor spørre oss om vi kan legge ned hele søskentesten når det gjelder å finne alle kvalitetsparametrene på slakt. Kanskje snakker vi om mellomløsninger, hvor noen kvalitetsparametre hentes på slaktelinja fordi tomografen ikke er nøyaktig nok. Ennå har vi ikke det endelige svaret på disse spørsmålene etter min oppfatning, sier Odd Vangen.

 

Store informasjonsmengder

Enorme datamengder vil strømme inn når datatomografen settes inn i avlen i daglig drift. Sammen med blant andre IHA/UMB går Norsvin inn med en søknad til EUs 7. rammeprogram hvor bedre utnyttelse av tomografen nettopp er en del av prosjektet. Siemens er også koplet inn for å få hjelp til bedre billedhåndtering og metodikk når det gjelder informasjonshåndteringen.

– For slakt har vi automatiseringsprogrammer for eksempel når det gjelder kjøttprosent. Men på levende dyr må vi i dag tegne regioner og kutte ut indre regioner manuelt på CT-bildene. Vi snakker altså om håndarbeid i bildebehandlingen. Vi håper og tror at dette lar seg automatisere. Men jeg er som sagt litt avventende når det gjelder hva vi kan vente oss av informasjonskvalitet fra CT-bildene når det gjelder kjøtt- og fettkvalitet. Jeg ser likevel ingen store problemer, i og med at Norsvin også har investert i metodikk til bruk på slaktelinja. Eli Gjerlaug Engers arbeid vil vise oss hvor sikkert dette materialet er, sier Vangen.

 

MR eller CT?

– Så dukker spørsmålet opp; skal vi ha MR i stedet for CT ? Er CT morgendagens teknologi?

– Jeg har ingen fasitsvar på det. Men fra andre land vet vi at MRteknologien krever mye lenger tid når data om hvert enkelt dyr skal leses enn ved bruk av CT. Forventningene til MR når det gjelder registrering av kjøttkvalitetsegenskaper er imidlertid til stede. Ut fra sykehuserfaringene med MR kan vi kanskje vente bedre resultater når det gjelder fettsyresammensetning og intramuskulært fett. Det eneste husdyrmiljøet som har satset på MR er Tyskland, men nå legger også tyskerne ned bruken av MR. Norge, Skotland. New Zealand og Australia er eksempler på land som satser på CT-teknologien. Også Spania tar den nå i bruk ved kjøttforskningsinstituttet sitt. Jeg er derfor glad for at det norske CT-prosjektet nå er på lufta. Det vil forsvare seg uansett når det gjelder informasjon om kroppssammensetningen.

– Hvor tror du vi er fem år etter at CT’en er satt inn i praktisk svineavl i Norge?

– Jeg tror vi har mye større sikkerhet og kunnskap om avlsdyras kroppssammensetning. Vi har blant annet bedre metoder for å bedømme baconsida, hvor vi i dag i realiteten er på stenaldernivå med visuelle vurderinger på slaktelinja, sier Odd Vangen.