Publisert: 07.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Kjappere og tryggere med web

Jon Finborud fra Øyer er en grisebonde som bruker datamaskin ofte og mye, men ikke når han bestiller kraftfôr.


Kjappere og tryggere med web

Jon Finborud fra Øyer er en grisebonde som bruker datamaskin ofte og mye, men ikke når han bestiller kraftfôr.

 

Sju svinger og 350 høydemeter over Gudbrandsdalen i Øyer ligger gården Kruke Opistuen. Norsvinmerket på døra pluss vaffelukt fra kjøkkenet viser at vi har kommet rett. Her holder svinebøndene Marte Lang-Ree og Jon Finborud til. Det er verken sau eller ku som beiter i de bratte liene, men de har avlsbesetning eller foredlingsbesetning på gris.

– Dette var egentlig en gård med både ku, gris og sau. Men kua forsvant tidlig, og for et par år siden sauen, forklarer Jon. Nå er sauefjøset bygd om til gris. Det er 48 grisepurker i fjøset. Systemet er sju ukers puljedrift med 16 purker i pulja.

Jon har også akkurat bestilt mer griseinnredning, og går mot strømmen i Gudbrandsdalen der mange slutter med gris.

– Det er en lei trend som skjer i øyeblikket. I stedet for å stelle gris velger mange en jobb som snekker, gravemaskinfører eller heisfører i slalåmbakken, forklarer Jon. Som leder av Oppland Svineavlslag mener han derfor det blir helt feil å sette ned målprisen på gris. Det blir som å helle mer vann på mølla.

 

Ønsker seg lomme-PC

I fjøset er det våtfôringsanlegg med frekvensstyring.

– Slik styring gjør fôringa veldig nøyaktig, forklarer Jon. Årsaken er at du kan senke hastigheten på pumpa til det halve. Det gir liten variasjon i fôrmengde per ventil. Senking av hastighet er heller ikke noe problem i vanlige norske besetninger, der fôringsanlegget uansett ikke går hele døgnet slik det som ofte gjør i Danmark. Men våtfôring er ikke bare lettvint.

– Det er lett å få feilgjæring, og du må følge med på hva du gjør, forklarer Jon.

Han bruker mye tid på fôringsbiten foran datamaskina selv om anlegget gjør det meste av jobben.

– Vi justerer fôrmengden hele tiden. Opp for å presse grisen maksimalt, men ned hvis de ikke spiser opp, forklarer Jon. Helst ville han hatt en håndholdt PDA i lomma på vei rundt i grisehuset.

– Det er noe jeg har på ønskelista, smiler Jon. Men foreløping gjør den vanlige PC’n i grisehuset jobben. Også på kontoret inne i hovedhuset er det PC knyttet opp mot Avlsweb og In-gris web. Selv om gården ligger nesten opp på fjellet har de ADSL.

– Det er viktig for å utnytte nye verktøy som avlweb og In-gris web, mener Finborud og tror det fort kan bli et skille mellom bønder som har ADSL eller ei rask datalinje og de som ikke har det.

 

3 – 4 timer foran PC`n i uka

– Vi bruker In-Gris web flere ganger i uka. Det er et meget godt verktøy og langt mer brukervennlig enn tidligere, skryter Jon. Det å legge inn data er ikke lenger noe en gruer seg til, og det gjøres mye oftere enn før.

– Vi trenger for eksempel ikke lenger lure på om dataopplysningene blir mottatt av Norsvin. Det kunne være et problem tidligere, sier Marte. Han har arbeid ved siden av gården nettopp hos Norsvin.

For bruk i egen besetning er det også mye å hente med In-Gris web.

– Vi synes purkeoversikten er meget bra. Grisingslistene er fine og brukes veldig mye, forklarer Jon. Derimot veier de ikke smågrisen ved avvenning og registrerer ikke fôrforbruk.

– Det er noe vi burde begynne med. Kanskje funksjonene også her har blitt bedre, undrer Jon.

Når det gjelder Avlsweb er denne perfekt til rangering av egne purker. Både purkene vi skal sette på selv, de vi skal selge som avlsdyr, og de vi skal slakte, forklarer Jon. På grunn av avlsarbeidet prøver de å ha 60 prosent førstekullspurker. Dette har med muligheter for rask framgang i avlsarbeidet å gjøre. Hvilke råner en skal velge, samt sædbestilling, gjøres også over datanettet.

– Normalt sitter jeg 3 – 4 timer foran PC’n hver uke i arbeidet som grisebonde. Men de ukene det er inseminering bruker jeg nesten dobbelt så lang tid, opplyser Jon. Han lar også et par av kundene gå inn på hans besetning på Avlsweb.

– Det sparer oss for en god del papirarbeid at de kan få opplysningene direkte, forklarer Jon.

 

Handler på nett et, men ikke kraftfôr

Finborud er også bonden som kjøper rekvisita ved hjelp av PC og nettet.

– Jeg synes det er raskt og effektivt å kjøpe mindre artikler som for eksempel drikkenipler, fargestifter, tannfiler og lysrør, sier Jon. Han er inne på både norske og danske nettsider hvor det av og til ender med en handel.

– Handler vi for over 1000-lappen sendes det ofte fraktfritt. Netthandel blir derfor ofte både rimeligere og mer effektivt enn å dra til Felleskjøpet. Men er det snakk om større investeringer ønsker Jon direkte kontakt med selger og de mulighetene det gir for ekstra informasjon og ikke minst pruting.

Ellers skjer alt fra påmelding av slaktegris til registrering av smågrissalg over nettet.

– Men kraftfôr har vi sluttet å bestille via nettet. Der bruker jeg telefon etter den siste omlegginga av rabatter og bestillingsrutiner i Felleskjøpet, sier Jon.

– Det er viktig å få de rabattene som gjelder. Det betyr at vi bestiller store lass flere dager på forhånd, men du vet ikke akkurat hvilken dag kraftfôrbilen kommer. Det er viktig å vite, ellers kan fôrsiloen bli tom eller for full. For å «time» mest mulig akkurat og være sikker på at kraftfôrbilen kommer den mest optimale dagen, er telefon og direkte kontakt sikrere enn å bruke data og mail, mener Jon.