Kastreringsforbudet i 2009 blir utsatt!

Det er nå klart at Landbruks- og matdepartementet vil gå til Stortinget for å be om utsettelse av forbudet mot kastrering som skulle ha trådt i kraft 01.01.2009. Bakgrunnen for at departementet gjør dette nå, er at det ikke er mulig å løse problemet med rånelukt på svinekjøtt fra ukastrert gris før 2009. Det er gjort mye banebrytende forskning på dette området i Norge de siste årene, konkluderer en internasjonal komité. Men det er ikke mulig å slutte å kastrere gris i 2009 uten at det vil føre til at mye svinekjøtt med store smaksfeil vil komme ut på markedet. Norsvin er meget fornøyd med at statsråd Terje Riis-Johansen nå går til Stortinget med denne saken for å få utsatt forbudet.

Da Stortinget i 2002 vedtok forbudet mot kastrering i 2009, vedtok de samtidig at Norge som eneste land i verden skulle påby at kastrasjon av gris skulle gjennomføres av veterinær, og at dette skulle skje under bedøvelse. Dette påbudet trådte i kraft i august 2002.

Norsvin var i mot at veterinærene skulle kastrere gris, men vi var for at man skulle ha som mål at vi skulle unngå kastrering av gris. Samtidig sa vi allerede i 2002 at 7 år sannsynligvis ville være for liten tid til å løse «hanngrisgåten ».

Etter vedtaket i Stortinget i 2002 har Norsvin aktivt fulgt opp begge deler av vedtaket. Vi har oppfordret våre medlemmer til Å følge gjeldende regelverk om veterinær kastrering med bedøvelse av grisen. Veterinærhøyskolen har gjennomført en evaluering av dagens bedøvelse ved kastrering, og konkluderer med at den fungerer bra. Dermed er det ikke noe dyrevernmessig argument for å innføre et forbud mot kastrering nå.

Dagens ordning med veterinær kastrering påfører næringen 20 – 30 millioner kroner i ekstra utgifter årlig. Derfor ønsker svineprodusentene å slutte med kastrering den dagen det ikke fører til at svinekjøtt med rånelukt kommer ut på markedet.

Når det gjelder forbudet mot kastrering, har Norsvin fra første dag arbeidet for at det offentlige måtte bevilge friske midler til hanngrisforskningen. Vi fikk næringskomitéen til å komme med en skriftlig uttalelse om dette etter stortingsvedtaket. Norsvin sammen med resten av næringen tok initiativet til at det måtte iverksettes forskning for å unngå rånelukt fra ukastrert gris. Iverksettelsen av et forbud mot kastrering før man hadde løst rånelukt problematikken ville være en katastrofe for forbruket av svinekjøtt i Norge.

Etter hvert fikk næringen sammen med det offentlige på plass et hanngrisprogram på nærmere 100 millioner kroner over 5 år fra 2004 – 2008. Næringen bidro med en vesentlig del av disse midlene gjennom egne ressurser, og gjennom midler fra forskningavgiften. For øvrig kommer det midler fra forskningsrådet og fra jordbruksavtalen.

Dessverre har det vært meget vanskelig å få friske midler til dette programmet, så hanngrisforskningen har til dels gått på bekostning av annen viktig forskning. Samtidig har imidlertid denne forskningen også tilført kunnskap som kommer til nytte i annen sammenheng innenfor utviklingsarbeidet på gris. Næringen, med Animalia i spissen som prosjektleder, har hatt et godt samarbeid med forskningsrådet i denne saken. Organiseringen av dette forskningssamarbeidet har vært banebrytende.

Da forskningsprogrammet ble startet opp i 2004 ble det vedtatt at man skulle ha en foreløpig evaluering av forskningen ved årsskiftet 2006/2007. Evalueringen viste at Norsvins to avlsprosjekter var av de med det klart mest faglig spennende resultatene. Det er påvist betydelig arvbarhet for både skatol og androstenon, og vi er kommet langt på vei med å identifisere genetiske markører for rånelukt. Men det er langt fram før vi har avlet fram en luktfri hanngris. Etter at hanngrisprosjektet startet opp i 2003 er det også startet opp spennende forskning på kjønnsseparering av sæd. Her er Norsvin med på et internasjonalt prosjekt.

Nå er det viktig at forskningen fortsetter videre etter 2008, men nå må resten av Europa som også er blitt opptatt av hanngrisforskning, være med. Det gjenstår fremdeles mye arbeid, men ved å koordinere både regelverk og ressurser på europisk nivå er det gode muligheter til å løse hanngrisproblematikken.