– Ingen spør om lån til smågrisproduksjon

– Ingen spør om lån til smågrisproduksjon

– Økonomien er ikke så god som vi liker å tro. Vi er heller ikke så flinke som vi liker å tro. 100 purker i kombinert produksjon er en grei jobb for en person, mener SR-Banks Peder Skåre.

Han tok ballen på hel volley og sparket den videre da han ble utfordret til å snakke om økonomi og finansiering i svinenæringa under Gris 2007. Skåre utfordret både dagens konsesjonsgrenser og forestillingene om gode økonomiske tider i svinenæringa. Situasjonen er ikke så bra som vi liker å tro, skal vi tro Peder Skåre.

– Jeg vil ikke svartmale. Det er alltid muligheter for den som vil og kan. Men vi må heller ikke innbille oss at økonomien er så god som vi kanskje tror at den er i øyeblikket. Etter min mening må oppgjørsprisene i svinekjøttproduksjonen opp. Hvis ikke er det ikke økonomi i å bygge for gris. Vi snakker om investeringer på mange millioner kroner. Da er det ikke nok at du får tilsagn omn et par hundre tusen i støtte fra Innovasjon Norge. Det må være økonomi i drifta, sa Skåre, som jobber i en av Rogalands viktigste kredittinstitusjoner for landbruket, SR-Bank. Banken har over tre milliarder kroner i utlån til landbruket.

Ingen vil låne til smågrisproduksjon

– Vi har ikke hatt en eneste henvendelse om lån til smågrisproduksjon siste året. Folk spør ikke om lån en gang. Det er to grunner til dette. Byggekostnadene har blitt en kjempestor utfordring med den pris- og kostnadsveksten vi har hatt. Min erfaring er videre at mange tar for lite hensyn til hvilken driftskapital som kreves for å starte opp. Vi snakker om minst en million kroner eller mer for å kjøpe dyr, fôr og andre nødvendigheter før inntektene kommer. En ting er bygge- og oppstartskostnadene. Men det må også være god økonomi i den løpende drifta. Inngangsbilletten begynner nå å bli vel høg i forhold til inntektspotensialet, etter mitt syn. Men det vil som sagt alltid være muligheter for den rette, sa han.

Det krever imidlertid at en lykkes i å få produksjonsresultater over gjennomsnittet, sa Skåre, som var litt forundret over at så mange valgte å satse på kyllingproduksjon framfor slaktegris. Etter hans mening er det bedre økonomi å bygge for 2100 slaktegriser enn 120 000 kyllinger. Byggekostnadene er omtrent de samme, men arbeidsforbruket er mindre i grisehuset.

Utfordret konsesjonsgrensene

Han utfordret også dagens konsesjonsgrenser, spesielt i kombinert produksjon. – I dag er det rom for 60 – 65 purker etter dagens konsesjonsgrenser i kombinert produksjon. Etter mitt syn er dette for lite til å skape en ordentlig arbeidsplass, og samtidig litt for mye til at det er attåtnæring. 100 purker i kombinert produksjon er en grei jobb for en mann, sa Skåre.

Bygg for deg sjøl

Han prøvde også å svare på følgende spørsmål; hva ser banken på når en bonde kommer for å låne til svineproduksjon?

– Det er tre ting. Vi ser på inntjeningspotensialet, sikkerheten, og egnetheten til den personen som skal gjøre jobben. Vi analyserer regnskapene og vurderer planene. Men det er én ting jeg sier til alle som vil bygge; bygg først og fremst for deg sjøl. Planene er mye viktigere for deg enn for banken eller slakteriet. Ikke sett i gang med bygging fordi et slakteri prøver å skaffe seg mer kjøtt. Det er du som skal leve med beslutningene og gjennomføre planene, ikke slakteriet eller banken, sa Skåre blant annet.

Dette koster det å bygge nytt

Skåre mente at 5000 kroner per kvadratmeter er et forsiktig tall hvis du skal bygge grisehus. Mange greier seg ikke med dette. Planlegger du et slaktegrishus på 800 kvadratmeter (600 plasser til 2100 griser per år) så snakker vi altså om en investering på minst fire millioner kroner i 2007. (I 2003 var dette tallet 2,5 millioner kroner.) I kombinert produksjon (60 årspurker pluss 1200 slaktegriser) snakker vi om et hus på 11-1200 kvadratmeter á 5500 kroner, altså en investering på 6,6 millioner. I smågrisproduksjon vil et nytt hus med plass til 150 årspurker (1500 m2 x 5500,-) komme på 7,5 millioner kroner. I tillegg kommer altså kapitalkravet på en drøy million til oppstarten. Spørsmålet en må stille seg er om prosjektet gir nok inntjening til at din totaløkonomi kan betjene kapital og gi tilfredsstillende lønn. Dette er det viktigste kravet, og det gjelder både for deg sjøl og banken, sa Skåre.

Driftsstatus 31.12.07

Som bedriftsleder har du behov for god oversikt over egen produksjon.

Skal du finne lønnsomheten i egen bedrift bør verdsettingen når året starter og slutter være mest mulig korrekt. Skal du beregne fôrforbruk eller tilvekst i grisehuset, bør du ha tilsvarende oversikt over vekt på dyra. Norsvin utarbeider hvert år anbefalte driftsstatusverdier for de som vil beregne sin egen lønnsomhet. Disse verdiene og et hjelpeskjema for å ta opp status finner du på www.norsvin.no/fag/økonomi.