Ingen gullgruve å være svensk svinebonde

Ingen gullgruve å være svensk svinebonde

I en fersk rapport fra LRF Konsult om lønnsomheten tegnes det et meget dystert bilde av økonomien i svensk landbruk, ikke minst for svineprodusentene.

Lønnsomhetsvurderingene bygger på såkalte typebruk, en regnskapsanalyse fra ca. 2800 gårdsbruk for 2002, med prognoser for 2003 og 2004.

Typebrukene er gjennomsnittsbruk i svensk landbruk for produksjonsformene korn, svin og mjølk. Konklusjonen er krystallklar: Lønnsomheten var dårlig i 2002. Resultatene for 2003 ser ut til å bli enda svakere, og utsiktene for 2004 er heller ikke lyse. Selv om medelSvensson-bonden blir mer effektiv, er ikke dette nok til å kompensere for fallende priser og økt kostnader.

Konkurransekraften til svenske bønder svekkes, fordi produksjonskostnadene øker mer i Sverige enn ellers i EU. Dermed kaprer andre EU-land markedsandeler i Sverige, mens svenskene har problemer med å nå ut med sine varer på det store EU-markedet. 22 % av svinekjøttet, 25 % av fjørfekjøttet og nesten 40 % av storfekjøttet som selges i Sverige er importert. Da Sverige trådte inn i unionen var tilsvarende tall henholdsvis 5, 2 og 15 prosent.

Nedenfor har en sett på lønnsomheten for de svenske typebrukene, og sammenlignet med norske gårdsbruk i NILFs driftsgranskinger.

SVIN

EUs marked for svinekjøtt var hardt presset i 2002. Dette skyldtes stort utbud på verdensmarkedet og en svak dollar. I Sverige falt prisen på svinekjøtt med 11,4 % i 2002 sammenlignet med 2001. Samtidig steg fôrprisene med 3,2 %. I regnskapene for 2003 forventes en ytterligere reduksjon i svinekjøttprisen med 12 %, men samtidig forventes prisen på fôr å synke med 6 %.

Rapporten fra Sverige konkluderer med at det ikke er rom for reinvesteringer og uttak av markedsmessig lønn i 2002. Og blant svineprodusentene er variasjonen er stor. Vederlaget til arbeid og kapital for den beste fjerdedelen ligger 72.000 kroner høyere enn gjennomsnittsbruket. I 2003 forventes det at svineprodusentene bare vil ha 19.000 kroner til arbeid og egenkapital. Selv om 2004 forventes å bli noe bedre, vil lønnsomheten fortsatt være svært dårlig.

VESENTLIG DÅRLIGERE

Lønnsomheten i svensk landbruk er vesentlig dårligere enn i Norge. Når vi samtidig vet at mange norske bønder har svak økonomi, med en jordbruksinntekt på drøyt halvparten av inntekta for andre grupper i samfunnet, kan en levende forestille seg hvordan svenske bønder nå sliter for å få endene til å møtes.

Sverige S. kr

Norge N. kr

2002

Prognose 2004

2002

Antall bruk

176

45

Purker

40

34

Slaktegris

1400

515

Areal (daa)

550

287

Vederlag til arbeid og egenkapital per bruk

113 000

58 000

378 000

Vederlag til arbeid og egenkapital per purke

2 800

  1 450

  11 200