Stikkord:
Industriell verdiskaping
Norsk slakte- og kjøttforedlingsindustri jobber hver dag målrettet med å øke verdiskapingen gjennom tiltak som effektivisering og strukturrasjonalisering. Dette er avgjørende viktig for å opprettholde konkurransekraften og marginene i et stadig krevende sluttmarked.
Industriell verdiskaping
Norsk slakte- og kjøttforedlingsindustri jobber hver dag målrettet med å øke verdiskapingen gjennom tiltak som effektivisering og strukturrasjonalisering. Dette er avgjørende viktig for å opprettholde konkurransekraften og marginene i et stadig krevende sluttmarked.
Utfordringen er om en klarer å gi råvaren slakteskrotten nok oppmerksomhet i forhold til dens betydning for økt verdiskaping. Gris er et volumprodukt som er svært viktig for økt verdiskaping i kjøttindustrien. Ser en bort fra effektivisering av slakte- og foredlingsprosessen, er det historisk to områder hvor griseslaktet har betydd mye for økt verdiskaping. For det første ved innføring av klassifiseringssystemet, og for det andre ved å redusere frekvensen av PSE, lyst væskedrivende kjøtt på 1980-tallet. I dette arbeidet var det et nært samarbeid mellom kjøttindustrien og avlsarbeidet i Norsvin. Riktig vurdering av slakteskrottens verdi er helt sentralt for å optimere verdiskapningen fra slakt til marked. I de siste 35 årene har en kun modifisert klassifiseringsmetodikken ved innføring av mer moderne teknologi for å måle spekk og muskeldybde. Prinsippet med å måle spekk for å fastsette verdi av sakteskrotten er det samme i dag som når en innførte klassifiseringssystemet på tidlig 1900- tallet. I løpet av denne perioden har grisens kroppssammensetning endret seg dramatisk gjennom avlsarbeid, fôrsammensetning og fôring. Jeg spør derfor om vi er sikre på at dagens klassifiseringsmetodikk og teknologi er morgendagens svar på hvordan vi kan bidra til økt verdiskaping i denne viktige delen av verdikjeden som slakt og foredlingsindustrien representerer? Norsvin har siden 2008 brukt datatomograf som verktøy i avlsarbeidet for å øke sikkerheten ved fastsetting av grisens kjøttprosent. I dag ser vi behov for å endre denne målemetodikken fra kjøttprosent til slakteverdi. Vi inviterer derfor kjøttbransjen til å bidra i dette arbeidet for å sikre at vi sammen klarer å utvikle en gris og teknologi som vil øke verdiskapingen i hele kjeden fra produsent til marked. Skal vi lykkes med dette må vi tørre å tenke nytt og innovativt.
MRSA
I kampen for å sikre at vi klarer å holde norsk svineproduksjon fri for MRSA- bakterien, jobber Norsvin målrettet mot norske myndigheter og politikere for å sikre en framtidig myndighetsfinansiering i denne kampen. Vi legger stor vekt på å få frem den store innsatsen norske svineprodusenter nedlegger, og hvilke utfordringer svinenæringen møter. Hvordan kan et nærmere samarbeid med helsemyndighetene sikre at Norge som ett av få land i verden kan holde svineholdet fritt for MSRA-bakterien? Antibiotikaresistens er en av verdens største folkehelseutfordringer. Vi mener derfor det var veldig positivt at regjeringen i Folkehelsemeldingen varslet at den i løpet av 2015 vil legge frem en tverrsektoriell strategi mot antimikrobiell resistens. La det være helt klart at norske svineprodusenter deltar aktivt i kampen for å utrydde antibiotikaresistente bakterier i våre besetninger, til tross for at bakterien ikke gir sykdom hos grisen eller har annen negativ påvirkning på produksjonen i besetningene. Men det er like klart at vi forventer at myndighetene tar sitt ansvar med å sikre en finansieringsordning som ikke påfører næringen økte kostnader og økt finansiell risiko Dette arbeidet skjer i tett samarbeid med myndighetene. Olav Eik-Nes