Ikke tilskudd til hjemmemalt

Kjøp av norskprodusert korn fra produsent for videresalg utløser prisnedskrivningstilskudd til kornhandleren, men prisnedskrivningstilskudd gis ikke til korn som går til egen hjemmemaling eller kraftfôrproduksjon til produsenter som har tett driftsmessig samarbeid.

Dette er på mange måter essensen i det vedtaket som Statens landbruksforvaltning gjorde for noen dager siden i den såkalte MEI-saken. I august 2005 søkte Henrik Mørk Eek, på vegne av Mørk Engebretsen Invest AS (MEI) om prisnedskrivningstilskudd for innkjøpt korn som MEI skulle selge videre til matmel- og kraftfôrindustrien, samt forbruke korn i egen kraftfôrproduksjon for videresalg. SLF avslo den andre delen av søknaden den 7. desember i fjor, fordi SLF mente at salget av kraftfôret ikke var kommersielt. Avslaget ble påklagd, men SLF står nå fast på det, og klagen går videre til landbruks- og matdepartementet.

Noe annet ville ha vært hårreisende. En kan ikke på den ene siden konkludere med at driftssamarbeidet er ulovlig i henhold til konsesjonsreglene, og ilegge selskapet norgeshistoriens største bot på 3,9 millioner kroner, for deretter å gi prisnedskrivningstilskudd til eiere som har så tett driftsmessig og økonomisk samarbeid i hverandres produksjon at det defineres som klart ulovlig. Kraftfôrsalget skjer dermed ikke på vanlig kommersielt grunnlag. En annen konklusjon fra SLF ville ha vært ubegripelig. Ellers ville vi svært raskt ha åpnet for en praksis som på kort tid hadde perforert hele hensikten med ordningen. Noen må gjerne mene at utjevning av kraftfôrpriser i Norge er bare tull, og at hele korn- og kraftfôrpolitikken er en planøkonomisk overlevning. Men så lenge politikerflertall mener at den er fornuftig, at korn- og kraftfôrpolitikken faktisk er en forutsetning for et spredt landbruk over hele landet, så må også regelverket praktiseres i tråd med dette.