Publisert: 15.10.2018 Oppdatert: 15.10.2018

Stikkord:

Halebiting

Hva kan vi lære av EUs forskere?

Norge, Finland, Sverige og Sveits er de eneste europeiske landene med absolutt forbud mot å halekupere griser. Mange land bruker halekupering for å dekke over ugunstig miljø og oppstallingsforhold i produksjonen. 


Torunn Aasmundstad og Kristine Hov Martinsen, avlsforskere Norsvin

Selv om halekupering reduserer problemet med halebiting, fjernes ikke utløsende årsaker til atferden. Forsk­ning viser at årsakene til halebiting er de samme uavhengig av om grisen har hale eller ikke. Dette gjør at EUs forsk­ning også er relevant for oss i Norge.

 De fleste svineprodusenter har selv erfart at det å unngå eller redusere forekomsten av halebiting i grisehuset kan være utfordrende. I Norge har svinenæringa generelt et høyt kompetansenivå, og de fleste vet at faktorer som blant annet tetthet i bingen, antall eteplasser, vanntilgang, ventilasjon, samt tilgang til sysselsettings- og rotemateriale er viktige for at grisen skal trives. 

I EU er nok kunnskapsnivået på området noe lavere, og et EU-nettverk kalt «COST Action: GroupHouseNet» ble startet i 2016. Et av målene i nettverket er å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for industrien og svineproduksjonen i EU. For Norsvin og Topigs Norsvin er det viktig å være med i nettverket for å bidra med nyttig kunnskap om svineproduksjon med lange haler. Vi ser også på nettverket som en unik arena hvor vi kan få store mengder kunnskap om halebiting som allerede eksisterer, samt å bli kjent med forskere som jobber med samme problemstilling.

Tre fokusområder
Arbeidet i nettverket er delt inn i genetikk, helse og utvikling. Norsvin er naturlig nok i hovedsak involvert i arbeidsgruppen som jobber med halebiting og genetikk, men bidrar også med kunnskap inn mot de andre arbeidsgruppene. Vi erfarer blant annet at vår norske modell der formidling av kunnskap gjennom Norsvinskolen, Gris I og andre fagmøter er viktige for å nå ut til svineprodusenter. Denne strukturen mangler i mange land, og mange forskere synes å være uvante med kommunikasjon mot industrien. Der har EU-forskere mye å lære av Norge og Norsvin.

Stor variasjon mellom land
En utfordring i nettverket er at det er stor variasjon i produksjonsmetoder, klima og driftsstyring mellom medlemslandene. Det betyr at hvordan og hva slags informasjon vi deler må være individuelt for hvert land. Det som fungerer i ett land fungerer ikke nødvendigvis i et annet. En presentasjon fra Copa Cogeca (bøndenes europeiske interesseorganisasjon) påpekte at om lag 95 prosent av alle griser i EU halekuperes. Halekupering er en metode som aldri har vært tillatt i verken Norge eller Sverige, og vi er dermed eksempler på at det er mulig å produsere gris med intakte haler. Finland på sin side, fikk forbud mot halekupering i 2003, og har derfor måtte tilpasse seg en produksjon med lang haler i nyere tid. Dette har vært en suksesshistorie, og Finland brukes som eksempel på at det er mulig å endre produksjonen. 

Årlig møte med industrien
Årlig holdes det møter med svineindustrien hvor det diskuteres og arbeides med å videreformidle forskningen på området. I juni samlet 50 mennesker seg i Izmir, Tyrkia for et slikt møte. Det var representanter fra akademia, industri, interesseorganisasjoner og rådgivere fra hele EU til stede. Møtet ble brukt til å finne nye og innovative måter å formidle kunnskap på, og begynne arbeidet med å produsere slikt materiale.

Kontakt
Vi i Norsvin ønsker gjerne innspill på hvordan man på best mulig måte kan formidle praktisk kunnskap som du som bonde kan nyttiggjøre deg av. Har du spørsmål eller innspill du ønsker at Norsvin skal ta med seg inn i nettverket, ta kontakt med Torunn Aasmundstad eller Kristine Hov Martinsen. I tillegg finnes det mye nyttig tilgjengelig informasjon på sidene: www.grouphousenet.eu    www.farewelldock.eu