Hva kan riktige Ingris-registreringer brukes til?

Hva kan riktige Ingris-registreringer brukes til?

Er det interessant å vite om forskjellig lagringstid av sæden før inseminasjon gjenspeiles i forskjeller i drektighetsprosent og kullstørrelse? Er det interessant å se om det er forskjell i resultatene etter enkelt- og dobbeltinseminasjon?

I en enkeltbesetning er det kanskje ikke lett å se verdien av å registrere så nøyaktig, fordi de fleste purkene behandles likt. Men hvis det skulle dukke opp problemer med fruktbarheten, kan nøyaktige registreringer hjelpe til med å belyse hva årsaken kan være. Har en da registrert hvilken tube som ble brukt til hvilken purke på hvilken dag, og om noen purker kanskje bare er enkeltinseminert, er det ikke tvil om at dette kan bidra til å oppklare om det har vært problem med for eksempel brunst eller sædtransport og -lagring.

For grise-Norge sett under ett, derimot, vet vi at det faktisk er en god del variasjon både i lagringstid før bruk og andelen dobbeltinseminasjoner, og ikke minst i resultatene. I Norsvin mener vi derfor at det er viktig å følge med på hvilken effekt varene våre har på resultatet hos kundene når de brukes slik som vi anbefaler. Så langt vi klarer, har vi i alle år prøvd å følge med på disse områdene for å kunne fange opp eventuelle trender og identifisere problemområder.

Viktig informasjon

Mens vi tidligere hadde opplysningene våre fra teknikere og veterinærer som jevnlig rapporterte hva slags sæd som ble brukt, må vi nå (med omkring 90 % eierinseminasjon) i all hovedsak basere oss på to kilder: Antall doser som selges til eierinseminører, og innrapporterte data til In-Gris sentralt lager, med etterslep fra bruksbesetninger (mindre etterslep fra avlsbesetninger). Disse informasjonskildene brukes også for å lage prognoser for svinekjøttproduksjonen.

Felles for prognosemakerne og oss som produserer sæden er at vi er prisgitt de registreringene brukerne gjør. Dataene blir naturlig nok sikrere jo flere som registrerer og sender inn til sentralt lager, og jo mer korrekte registreringene er.

Lagringstid/«alder» på sæden

I forbindelse med at holdbarheten på sæddosene ble økt, gikk vi bort fra at rubrikken «alder sæd» skulle brukes ved registrering av inseminasjonene. I stedet la vi opp til at dette skulle kunne kobles automatisk opp for dosene fra enkeltråner (avlssæd) fordi vi vet hvilke datoer det er tatt ut sæd fra hver enkelt råne.

For smågris- og edelsæd var det meningen at det skulle være mye enklere å finne ut hvor gammel sæd som var brukt, i og med at det tredje sifferet på etiketten forteller hvilken ukedag sæden er blitt produsert på. NB! De gamle ID-numrene 920000 og 960000 har siden desember 2004 ikke vært i bruk hos Norsvin.

Smågrissæd finnes nå i variantene 921000 – 925000, mens edelsæd heter 961000 – 965000. I tillegg har vi muligheten for å bruke 6- og 7 tallet som tredje siffer de få gangene det produseres sæddoser på lørdag eller søndag (i forbindelse med bevegelige helligdager). I ettertid har også plussvariantene LL Pluss og LD Pluss gjort sitt inntog med tallkodene 931000 og 971000 fordi disse produseres kun på mandag. Da hampshiresæden kom på markedet, utvidet vi med 98×000- serien som følger samme mønster.

Enkelt- og dobbeltinseminasjoner

Både kontrollerte forsøk og praktisk erfaring tilsier at det vil være en viss effekt forbundet med om purkene får en eller flere inseminasjoner (enkelt- eller dobbeltinseminasjon). Hvis vi går ut fra at sædcellene lever i gjennomsnitt mellom 20 og 24 timer inne i purka, vil en ny dose lagt inn omkring denne tida forlenge tida der befruktningsdyktige sædceller er til stede i purka. Ettersom ikke alle purker har like lang brunst, vil det variere hvor godt en treffer med inseminasjonstidspunktet i forhold til eggløsningen. Vi vet også at det er forskjeller mellom besetninger når det gjelder gjennomsnittlig brunstlengde hos purkene.

For enkeltbesetninger med lang erfaring og god kjennskap til brunsttesting kan det være tilstrekkelig med bare enkeltinseminasjoner gjort til ideelt tidspunkt, og dette gjenspeiler seg i så fall i gode fruktbarhetsresultater. Andre besetninger dobbeltinseminerer alle purker, mens de fleste bruker litt av hvert fordi ikke alle purker står lenge nok til dobbeltinseminasjon.

Det er også viktig å følge med på om effekten av dobbeltinseminasjon faktisk er slik vi antar, eller om det kan skje endringer over tid, når en ser på hele landet under ett. Kanskje kan en oppdage forskjeller, for eksempel mellom raser, eller mellom purker med forskjellig antall tidligere kull, som en kan bygge videre på i rådgivningen.

Datakvalitet viktig for rådgiveren

Ideelt sett ville alle kunder registrert hvilken dose som brukes til hvilken purke på hvilken dag, og skille mellom enkelt- og dobbeltinseminerte dyr. Vi ser dessverre at kodene 920000 og 960000 fortsatt brukes en god del, de utgjør faktisk hele 7 % og 19 % av registrerte inseminasjoner med henholdsvis smågrissæd og edelsæd. Blant disse er det også tilsynelatende en forenkling av antallet registreringer: De purkene som er registrert med de gamle «avlsnumrene» for blandasæd ser ut til i større grad å være enkeltinseminert enn det vi ser ved alle andre «avlsnumre». Dette vil kunne påvirke vårt inntrykk av effekten av dobbeltinseminasjon, i tillegg til at det er umulig å finne ut hvor lenge sæden var lagret før bruk.

Oppsummering:

• Registrer ALLE inseminasjoner, slik at det blir tydelig hvilke purker som faktisk er enkelt- og dobbeltinseminert.

• Registrer i Ingris eller Info-Gris det avlsnummeret som står på den dosen hver purke får. Hvis du har sæd av forskjellig alder som brukes på samme dag (ulike produksjonsdager og dermed ulike avlsnumre), er dette spesielt viktig. Du kan da for eksempel notere purkenummeret på etiketten rett etter inseminasjon, og så registrere i In-Gris eller Info-Gris etterpå.

• På denne måten kan Norsvin fortsatt ha best mulig oversikt over hvordan resultatet er i forhold til lagringstid på sæden og antall inseminasjoner.