Hva er riktig slaktevekt?

Hva er riktig slaktevekt?

Markedssituasjonen og markedsregulators dilemma rundt slaktevekter har reist spørsmålet; hva er riktig slaktevekt? I denne artikkelen forsøker vi å vurdere hva som ville vært riktig slaktevekt for produsentene dersom markedet kunne ta imot all gris.

Dersom vi forutsetter et fritt marked med plass til alt vi produserer av slaktegris, vil vi kunne filosofere rundt hvor tung slaktegrisen bør være for at bonden skal tjene mest mulig. Her burde vi tatt inn både slaktekostnader og betalingsvilligheten fra konsumentene når det gjelder ulike størrelser, men vi har valgt å se bort fra dette. Det som isolert sett er riktig for produsentene er ikke nødvendigvis riktig for slakteri eller konsument.

VET FOR LITE

I Norge har vi lite kunnskap om hva som skjer dersom vi øker slaktevektene. Mange forutsetninger vil variere mellom bønder, samtidig med at svært få har full oversikt over hva som skjer i eget slaktegrishus. I praksis kan det også være andre faktorer enn prisløypa som avgjør når grisene må slaktes ut. Med dagens driftssystemer og puljedrift kan det ofte være tidspunktet for nytt innsett som avgjør.

ØKT FÔRFORBRUK

Med økte slaktevekter vil fôrforbruket stige. Danske tungsvinforsøk tilsier at fôrforbruket pr kg levendevekt i hele perioden øker med mellom 0,05 og 0,13 Feg/kg når levendevekta økte fra 103 til 116 kg. Det er naturlig å tro at fôrforbruket øker mest ved appetittfôring. Vi vil også oppleve stor forskjell mellom purker og kastrater. Fôrforbruket vil også variere mellom besetninger.

I Norsvins kalkyle har vi gått ut fra at en slaktegris slaktet på 75 kg har brukt 2,7 Feg pr kg tilvekst, mens en på 85 kg har brukt 2,8. Det marginale fôrforbruket akselerer, og ved 85 kg slakta har vi gått ut fra hele 3,8 Feg for å vokse den siste kg levendevekt.

REDUSERT KJØTTPROSENT

Økte vekter vil sannsynligvis redusere kjøttprosenten. Vi er sikre på at dette er svært kjønnsavhengig. Kastrater har i utgangspunktet lavere kjøttprosent og kjøttprosenten vil falle enda raskere når vektene øker. Også når det gjelder utviklingen av kjøttprosent har vi relativt få norske tall for tunge griser. De to uavhengige slakteriene (Prima slakt og Furuseth slakteri), som har de desidert høyeste slaktevektene (85,6 og 81,8 kg per uke 23), har ikke lavere kjøttprosent enn de øvrige. Furuseth Slakteri er faktisk et av slakteriene med høyest kjøttprosent. Vi vet imidlertid at Noroc ligger noe under de øvrige rasekombinasjoner i kjøttprosent, men har andre kvalitetsfordeler.

Norsvin gjorde i 2001 en beregning ut fra slakterileveransene, og fant ut at kjøttprosenten reduseres med 0,028  %-poeng per kg slakta fra 73 til 83 kg. Over disse vektene ble datagrunnlaget for dårlig, men det er grunn til å anta at kjøttprosenten vil falle atskillig raskere. Det bør også bemerkes at de som ønsker å fôre fram tyngre gris bør benytte en litt annen fôringsstrategi for å sikre kjøttprosenten. Det vil også være aktuelt å plukke ut de feiteste kastratene dersom man må redusere antallet i bingen.

I Norsvins kalkyler har vi gått ut fra 0,28 %-poeng i fall fra 73 til 82 kg og 1,0 %-poeng fra 83 til 92 kg. Det er stor usikkerhet bak disse vurderingene.

ØKT PLASSKRAV

I forskrift om hold av svin (2003) er arealkravet til slaktegris over 110 kg levende satt til 1 m2 fritt areal, og samtlige griser skal kunne ligge samtidig (på tett liggeareal). Mange av slaktegrisbingene her i landet er dimensjonert ut fra 0,8 m2 per slaktegris, og er tilpasset gris mellom 85–110 kg. En gris på 110 kg veier vanligvis ca 75 kg slaktet. Noe høyere vekter vil nok tolereres i praksis, dersom det er stor spredning i vekter og det foretas plukkslakting. Mye tyder likevel på at med 80 kg i gjennomsnittlig slaktevekt må man redusere med 1 gris i bingen. Dette kan gjøres ved at man enten reduserer antall innsatte i bingen, eller ved at en eller flere gris plukkes ut fra bingen på et tidlig tidspunkt. For stor dyretetthet går også ut over dyrevelferden, gir stressreaksjoner og økt fôrforbruk.

HVA ER RIKTIG SLAKTEVEKT?

Svaret er ikke enkelt. En masse forutsetninger må ligge til grunn før et svar kan gis. Flere av disse forutsetningene er ikke generelle, dvs. at de vil variere mellom produsentene. De viktigste faktorene er;

• Hva begrenser produksjonen? (hus/bingekapasitet, smågristilgang, konsesjon m.m. ) • Puljetillegg og antall i innsettet • Kjønn • Fall i kjøttprosent • Økningen i fôrforbruk • Daglig tilvekst • Spredning på vekter i innsettet

Ved lave vekter får man vanligvis flere gris gjennom anlegget. Dette forutsetter selvsagt at smågrisen står og venter på å overta plassen, og at man kan produsere mer gris innenfor eksisterende konsesjonsgrense. I praksis er bildet imidlertid en god del vanskeligere. Slakterienes ulike puljetillegg forstyrrer bildet. Er det stor spredning i pulja og ny gris som venter på plassen, vil det ofte være riktig å tømme bingene selv om vektene er for lave. Hva som er riktig gjennomsnittsvekt vil derfor bestandig bli en personlig vurdering ut fra situasjonen i besetningen.

Vi har gått ut fra Norsvins dekningsbidragskalkyle og benyttet økningene i fôrforbruk og reduksjonene i kjøttprosent som er nevnt over. Det er gått ut fra lik grunnpris opp til 90 kg. Ved utregning per binge har vi gått ut fra 10 griser i bingen og 1000 g i daglig tilvekst på slutten. Ser man på lønnsomheten per slaktegris, så stiger denne helt opp til 84 kg, er uforandret til 88 kg, for så å falle. Dersom vi ser på lønnsomheten per binge vil den riktige gjennomsnittsvekta være helt nede på 83–84 kg. Det er her ikke tatt hensyn til at plasskravet per binge vil øke, og at man sannsynligvis vil måtte redusere antall i bingen for å tilfredsstille dyrevernloven. Dersom vi forutsetter at 120 kgs gjennomsnittsvekt i bingen vil kreve at man har en slaktegris mindre i en binge som vanligvis har plass til 10, vil lønnsomheten per binge bli redusert med 10 %.

TIL ETTERTANKE

Norsvins beregninger viser altså at riktig slaktevekt vil være ca 84 kg dersom markedet hadde bruk for alt vi produserte. I prognosen for 2007 er det gått ut fra en gjennomsnittsvekt på 75,6 kg. Denne prognosen viste cirka 12.000 tonn for mye før prisen ble satt ned. Økes slaktevektene med 8,4 kilo vil dette eventuelt føre til ytterligere 12.000 tonn i markedet. Med prognoseutvalgets priselastisitet må prisen ned ytterligere åtte kroner per kg for å få solgt dette kvantumet. Neste års prognose pluss dette kvantumet gir til sammen cirka 24.000 tonn for mye, og tilsvarer produksjonen fra 13.000 årspurker, eller 325 svineprodusenter med 40 purker. På kort sikt vil frislipp av slaktevektene kunne føre til drastiske utfordringer for svinenæringa.

Det må også understrekes at dagens ordning med kompensasjon for å redusere slaktevektene gjør det uinteressant å øke vektene. Kompensasjonen som gis for å redusere vektene er langt større enn det du ville ha tjent på økte slaktevekter.