Helse og holdbarhet mer i fokus

Helse og holdbarhet mer i fokus

En gris som tåler mer var i fokus på Norsvins årlige møte for avlsbesetninger. Dette skal bidra til å gjøre Norsvin ledende i nasjonal og internasjonal avl.

Avlsbesetningene var samlet på Hamar i november. Direktør Harald Gjein innledet med å understreke at 2005 har vært et år med store endringer i avlen. Han tenkte da særlig på avtalen om å samarbeide med QG i Sverige om yorkshire og landsvin. Gjeins visjon er at Norsvin skal være et ledende avlsselskap både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi setter oss høye mål og skal jobbe mot dem, sa Gjein.

Norsvins avlssjef Olav Eik-Nes ledet møtet, og holdt selv et av foredragene.

– Helse blir enda viktigere de neste 10 årene, sa Eik-Nes. Han tenkte da både på grisen i forhold til veterinærbesøk, men også i forhold til mat- og kjøttkvalitet i sluttproduktene. Det siste betyr å utvikle en gris hvor kjøtt- og fettkvaliteten er slik at svinekjøtt og helsekost blir to sider av samme sak.

Gjein pekte på at danskene sliter med sykdommer, dårlig helse og høy dødelighet i grisehuset. Faktisk dør hele 22 prosent av smågrisen som fødes før de slaktes. Danskenes ønsker å forske seg ut av problemet. Et dansk/kinesisk forskningsprogram har som ambisjon å gjøre grisen mer motstandsdyktig mot sykdom gjennom genteknologi.

DATATOMOGRAF OG 1. KULLSPURKER

Eik-Nes kom med flere juleønsker på vegne av avlsavdelingen. Han vil ha flere testplasser til råner. Og han vil ha en datatomograf til 5 millioner.

– Med datatomograf kan vi måle egenskapene direkte på grisen, forklarer Eik Nes (se Svin nr. 8/05). Fra avlsbesetningene ønsker han seg flere 1.kullspurker. I dag har disse besetningene ca. 50 prosent 1. kullspurker.

– Vi får enda mer fart på avlsarbeidet hvis vi øker til 60 prosent 1.kullspurker, sa Eik-Nes. Han ønsker også få med flere registreringer på kull født med landsvinmødre i formeringsbesetningene. Det kan øke populasjonsstørrelsen i avlsarbeidet med landsvin fra 4000 til 14000 smågriskull i året.

FLERE SPENER, FEIL FÔRFORBRUK

Eik-Nes’ høyre hånd, Håvard Tajet, gjennomgikk Norsvins reviderte avlsmål for superpurka 2010 (se Svin 8/05).

– Arvbarhet på antall spener er fantastisk høy. Vi forventer stor framgang i antallet framover. Men hvordan skal vi få med oss spenekvaliteten? spurte forsker Håvard Tajet i avlsavdelingen.

For landsvin blir det nå lagt omtrent like mye vekt på produksjons- og kjøttkvalitet som på fruktbarhet (47/53). For duroc er derimot hele 95 prosent av vekten lagt på produksjons- og kjøttkvaliteten.

– Det skal gi større trykk på tilveksten hos duroc, sa Tajet. Han innrømmer samtidig at de gamle avlsmåla gav feil tall på fôrforbruk og tilvekst.

– Arvbarhet på dette er overvurdert. Tallene fra oss har dermed vist for stor framgang på fôrforbruk og tilvekst. Dette er rettet opp i den nye modellen, forklarte Tajet.

NY IN-GRIS

På avlsbesetningsmøtet ble også utviklingen av den nye nettversjonen av In-Gris presentert. Den kommer neste år, og vil gi fordeler både for bonden og avlsarbeidet. For eks. vil data legges rett inn på et sentralt lager i stedet for hos den enkeltes hjemme-PC. Det vil gi raskere, mer oppdatert og sikrere tallmateriale.

En annen mulighet er at slaktegrisoppgjøret kan legges rett inn i programmet, pluss at avlsverdi på purkene trolig vil oppdateres automatisk.