Stikkord:
Han lager strøm av grisegjødsel
Hos svenske Bo Johansson blir grisegjødsla til strøm og vannbåren varme, og høstrapsen til drivstoff for korntørke og traktorer. Om to år regner han med å være sjølforsynt med energi.
Han lager strøm av grisegjødsel
Hos svenske Bo Johansson blir grisegjødsla til strøm og vannbåren varme, og høstrapsen til drivstoff for korntørke og traktorer. Om to år regner han med å være sjølforsynt med energi.
Bo Johansson er varm tilhenger av kretsløpstankegangen. Å se det egne lokalsamfunn fungere med minst mulig unødvendige transporter. Og å produsere all energi – strøm, varme og drivstoff – på gården og gjøre seg uavhengig av andre. Nå er han halvveis i mål.
– Nå produserer jeg halvparten av den strømmen jeg trenger, og halvparten av dieselen, sier Johansson fornøyd.
Inne i containeren der det nye biogassanleggets strøm- og varmeproduserende deler ligger, peker Johansson på strømavleseren som tikker og går. Her genereres strøm på løpende bånd.
– Det er herlig å se, roper han glad gjennom brumminga fra en tysk, gassdrevet motor. Dette har han drømt om i ti år.
SELVBYGD BIOGASSANLEGG
I sommer ble han ferdig med å sette opp biogassanlegget, med råtningskammer, gasstank og utstyr for å produsere strøm og varme. Anlegget har han konstruert og bygd sammen med en smed. Nå i høst graver han kulverter fra de tre grisefjøsa og fra bolighuset og ned til biogassanlegget.
– Nå skal vi varme opp alle hus med vannbåren varme fra den gassdrevne ovnen, sier Bo Johansson, som driver en hybridbesetning med 140 purker i Götene kommune, som ligger mellom innsjøene Vänern og Vättern. Han selger 1000 til 1200 drektige ungpurker, cirka 800 slaktesvin, og rundt 1000 smågris i året. Neste sommer skal han bygge ut med 400 slaktegrisplasser for å fôre opp alle smågrisene selv.
FOLKEVOGNMOTOR
Men i år har han full fokus på biogassanlegget, som står strategisk plassert mellom to gjødsellager på respektive 1000 og 1600 kubikkmeter. Råtningskammeret, der flytegjødsla gjennomgår en gjæringsprosess, er et mindre gjødsellager på 220 kubikkmeter som han har isolert med polyuretanskum. På toppen har han lagt et tak av blikkplater.
Bak råtningskammeret står to containere. Den ene inneholder gasstanken. I den andre har Johansson plassert den gassdrevne spesialbygde folkevognmotoren med generator som kan produsere 120 000 kWh i året.
– Det er en vanlig folkevognmotor, men den er svindyr ettersom den er ombygd for gassdrift, forteller Johansson.
DRØYT ÉN MILLION
Han betalte 360 000 kroner for gassmotoren. På hele anlegget har han lagt drøyt én million. Ferdige anlegg, som regel tyske, koster ifølge Bo Johansson rundt 4,5 millioner kroner. De er ikke bare for dyre. De er også for store for bønder.
Han regner med at hele anlegget skal være nedbetalt på seks år. Skal han regne grovt på hva biogassanlegget kan gi i sparte kostnader etter den tid, tenker han seg at produserte 120 000 kWh har en verdi på rundt 90 000 kroner i året. Da har han regnet med en strømpris på knapt 50 øre/kWh pluss et tillegg på 30 øre som produsent av såkalt grønn elektrisitet. Svenske myndigheter stimulerer til alternativ energiproduksjon ved å sørge for å ta ut en høyere pris i markedet.
Den egne varmeproduksjonen anslår han også har en verdi på rundt 90 000 kroner i året når han tar utgangspunkt i prisen på olje eller fjernvarme til 30 øre per kWh. Og da har han ikke regna høyt.
BEDRE GJØDSEL
Verdien av gjæringa av flytegjødsla er ikke så lett å kvantifisere. Men at den anaerobe gjæringsprosessen gir et bedre gjødselprodukt er åpenbart.
– Gjødsla får mindre lukt og bedre næringsverdi, påpeker Johansson, som driver 2250 dekar, der det meste er korn som foredles gjennom grisene. De får våtfôr.
Det er i første rekke nitrogenet som blir lettere tilgjengelig. Tørrstoffinnholdet halveres i prosessen, og gjødsla blir også mer lettflytende og enklere å handtere. Den kan brukes mer effektivt enn flytegjødsel i voksende åker og reduserer Johanssons behov for å kjøpe kunstgjødsel.
EGENPRODUSERT RAPSDIESEL
Men Bo Johanssons kretsløpstanker stopper ikke med husdyrgjødsla. Han leverer rundt 90 tonn høstraps til et anlegg som produserer RME-diesel. RME står for rapsmetylester, som produseres i et anlegg som drives av åtte bønder. Han tar 30 000 liter i retur, og foreløpig har han blandet biodieselen halvt om halvt med innkjøpt drivstoff. Han må være sikker på at motorene tåler biodiesel og regner med utviklingen av nye traktormotorer vil overgangen skje over år.
Han sier biodieselproduksjonen er noe han ikke tjener penger på.
– Det er litt for dyrt, konstaterer han. Men han liker tanken på å kunne produsere drivstoffet sitt sjøl. Dessuten tror han det er en framtidsretta satsning.
– Tror du prisen på energi kommer til å gå ned i årene som kommer? spør han, og svarer sjøl;
– Det tror ikke jeg.
2500 KUBIKK GJØDSEL
På spørsmål om hvilke forutsetninger som bør være på plass for å satse på biogass i svineproduksjonen, svarer Johansson at du må ha minst 2500 kubikkmeter gjødsel. Selv har han 3000. Han ser for seg at nabogårder som ikke ligger for langt unna hverandre kan gå sammen om å investere i et anlegg.
Hva som ellers kreves? Johansson tenker seg om og drar på smilebåndet.
– Et biogassanlegg er som å ha ku. Det må passes. Det er som ei stor vom som må ha rett fôr, ellers produserer den ikke noe.
Han sier omrøringa i råtningskammeret er viktig. Gjødsla må være mest mulig homogen. Varmen i tanken holder 39,5 grader, og gassen som dannes er i hovedsak metan sammen med litt karbondioksid, nitrogen og svovel. Det er viktig å passe på at svovelinnholdet i gassen ikke blir for høyt. Av gassen dannes det svovelsyre som skader gassmotor og -ovn.
FRAMTIDSRETTET
Nå skal han gjennom det nyetablerte firmaet Götene Gårdsgas AB selge ferdige biogassanlegg til andre bønder. I tillegg vil han selge sin egen kunnskap som konsulent og foreleser i emnet.
– Det er moro å utvikle gården og ha flere bein å stå på. Jeg har drevet med gris i 27 år, det kan være artig å gjøre noe annet, sier Johansson, som ikke er noen fersking som entreprenør. Han har vært deleier i en annen hybridbesetning i nabolaget, han har solgt hytter til utegående griser, importert kjøleskap for semindoser, og solgt enzymer som skulle øke omsetningen i strø eller halm. Så ble han også i sommer kåret til Årets Grisföretagare av bransjeorganisasjonen Sveriges Grisproducenter, som kaller ham en engasjert entreprenør og en stor inspirasjonskilde for andre produsenter.
Om biogassatsningen og målet om å være selvforsynt på energi så langt sier han:
– Jeg må kjøpe litt handelsgjødsel og soya og mineralblanding til grisene. Det er alt. Til å være en konvensjonell ikke-økologisk produsent har jeg et godt kretsløp på gården, sier Bo Johansson.
FAKTA
Hybridbesetning med hampshiresemin Bo Johansson på Stora Svenstorp i Götene 2 mil nord for Skara:
– 140 LY-purker i treukerssystem. – Salg av 1000–1200 hybridpurker inseminert med hampshire, fire til sju uker før grising. – Selger ca. 800 slaktesvin og ca. 1000 smågris i året. – 23 produserte smågris per purke/år. – 2,32 kull per purke/år. – 11,4 levende fødte per purke/år. – 9,8 avvente per purke/år. – avvenning ved fire uker. – daglig tilvekst smågris: 406 gram. – 2 ansatte. – omsetter ca. 5,5 mill. kroner per år.