Publisert: 19.10.2015 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Grønn bølge over Tyskland

Nylig var en delegasjon fra den tyske delstaten Niedersachsen i Norge for å lære om dyrevelferd og antibiotikabruk. Besøket har fått mye oppmerksomhet både i tysk og norsk presse.


Grønn bølge over Tyskland

Nylig var en delegasjon fra den tyske delstaten Niedersachsen i Norge for å lære om dyrevelferd og antibiotikabruk. Besøket har fått mye oppmerksomhet både i tysk og norsk presse.

Niedersachsen er en av Tysklands 16 delstater, men svært viktig når det gjelder landbruk. Niedersachsen rommer mer enn en tredjedel av landets svine- og kyllingproduksjon. Nå ønsker de å vri produksjonen mer i norsk retning.

 

-Vi har som ambisjon å halvere vårt antibiotikaforbruk på fem år. Dessuten har vi et prosjekt på gang med å ha gris uten å kutte haler. Derfor er et studiebesøk i Norge og det å se hvordan norsk svineproduksjon fungerer meget interessant, sier Christian Meyer, landbruksminister i Niedsersachsen til Svin. Meyer ledet en delegasjon på 30 personer fra både myndigheter, matvarekjeder , veterinærer, bondeorganisasjoner og presse i delstaten.

 

Grønn trend

– Det er en grønn trend over Tyskland i øyeblikket. Jeg representerer partiet «De grønne» og dette partiet har i øyeblikket landbruksministeren i 6 av de 16 delstatene, forklarer Meyer.

I tillegg er Niedersachesen er en nøkkelstat når det gjelder landbruk i Tyskland.

– Landbruk er også den ene av Niedersachsens to aller viktigste næringer. Den andre store er bilindustrien med VW- fabrikken. Men den ønsker vi ikke snakke om i disse tider, sier Meyer. Han forteller at noe av poenget med studieturen til Norge er å forsøke å bygge en bro over kløften det har blitt mellom det moderne tyske industrilandbruk på den ene siden og forbrukeren på den andre siden. Landbruket i Tyskland må vinne tilbake forbrukernes tillitt.

 

To kroner for ikke å kutte halen

 For å få til det er det nå dratt i gang to prosjekter. Det ene er at svineprodusenter får cirka to kroner kiloen for å la være å kupere grisehaler. Og to kroner er prisen som tyskerne har regnet ut at det koster å ikke kupere halen. 116 svineprodusenter i delstaten skal være med i prosjektet, og et par av dem er med på turen til Norge. Et av spørsmålene de stilte var:

– Hvordan gikk det den gangen Norge gjennomførte overgangen fra å kupere haler til å slutte å kupere haler? 

Tyskerne ble forundret når svaret var at vi trolig aldri hadde kupert haler. Svin møtte den tyske delegasjonen hos slaktegrisprodusent Johan Fredrik Thesen på Vormsund i Akershus. Foruten Thesen på Vormsund besøkte de også en satellittbesetning i Hedmark. Hos Thesen fikk de se flotte slaktegriser i binger med tørrföring og rikelig med strø. Riktignok var en gris halebitt, men den hadde egen sykebinge. Thesen la fram tall for egen produksjon med tilvekst per dag på over 1000 gram, fôrforbruk på 2,6 FEs og kjøttprosent på over 60. De beøkende fra Niedersachsen var tydelig interessert i bingene med fast gulv, og hvor mye og hva Thesen brukte av strø og rotemateriell.

 

Er det virkelig mulig?

For slaktegrisprodusent Thomas Gardewin ved Cloppenburg sør for Bremen var besøket hos Thesen ekstra interessant. Gardewin har svineproduksjon i det som er Tysklands mest grisetette område. Selv fôrer han fram cirka 10 000 slaktegriser i året, og har 1000 dekar korn. Smågrisene kjøpes fra en dansk svinebonde for cirka 500 kroner stykket. Tilveksten er 960 gram per dag, og dødeligheten to prosent. Dette er tall som Garderwin er fornøyd med. Men han er ikke fornøyd med kjøttprisen på 13-14 kroner, selv om den er høyere enn for eksempel i Danmark. De to ekstra kronene virker derfor forlokkende.

– Men vi trenger ekstraprisen. Vi må både ha færre dyr i bingen, bruke rotemateriell, og det blir merarbeid om skal vi klare en produksjon uten halekupering, sier Garderwin. På sikt tror han imidlertid ikke på en slik produksjon uten at det blir regler om dette i hele EU.

 

Vil halvere antibiotikabruken

 At Norge er verdensmestre i å bruke lite antibiotika var en viktig årsak til at Niedersachsen valgte seg Norge som studiemål.

– Antibiotikaresistens er en stor sak i Tyskland. 15000 mennesker dør årlig av dette, og tallet er økende. Vårt mål er derfor å halvere antibiotikabruken i husdyrproduksjon de neste fem årene. Vi skal ha et program mot hver enkelt gård. Den fjerdedelen av gårder med høyest fôrbruk får spesielt tett oppfølging med både råd og advarsler, forteller Meyer. Han synes det lave forbruket vi har i Norge er fascinerende og svært interessant. Meyer er også veldig imponert over kampen vi fører mot MRSA, og håper vi lykkes.