Griser kan gomle grantrær

Det skapte stor begeistring, og de ­første «grangrisene» ble fortært i fjor blant annet på Arendalsuka og Dyrsku’n i Seljord. Det var superkokker som serverte, og stemningen var stor.

Gjær fra gran
De 48 smågrisene i forsøket ble fôret med gjær fra norsk gran i smågrisfôret fra avvenning ved 28 dager og i fire uker før de ble slaktet. På denne måten ble 40 prosent av proteinbehovet erstattet av næringsrik gjær produsert av norsk gran. Det var med andre ord hundre prosent norskbaserte fôr­råvarer i smågrisfôret. 

Drømmen om å lage hundre prosent norskprodusert svinefôr lar seg altså realisere. Det er også dette som noe av drømmen bak det storstilte «Foods of Norway»-prosjektet. Målet er å ut­vikle fôr til norske husdyr og norsk oppdrettsfisk som er basert på kjente norske råvarer som for eksempel biomasse fra skogen og biomasse fra havet. 

I spissen for det hele står Margareth Øverland ved Fakultet for biovitenskap/Institutt for husdyrfag og akva­kultur ved NMBU på Ås.

Margareth Øverland ved pelletsmølla på Fôrtek i Arboretveien på Ås. Her produserte de det første smågrisfôret med protein fra grangjær.

Spalter flis
– Hvordan kan norske smågriser spise norske grantrær, professor Margareth Øverland?

– Det vi har produsert baserer seg på et biprodukt fra industrien, nemlig flis. Flis spaltes til cellulose, som omdannes til andre generasjons sukker ved hjelp av nye enzymer som er utviklet her. Vi putter så sukkeret i en bioreaktor hvor vi blant annet tilsetter nitrogen og andre næringsstoffer som vi henter fra biprodukter fra kylling, fisk og gris. Deretter tilsettes spesielle gjærsopper, som så vokser på disse næringsstoffene. De høstes, vaskes, sentrifugeres og tørkes. Dette blir til gjærmel som tilsettes fôret til laks, gris, melkeku (forsøk ble startet i januar), og kylling, sier Øverland. 

Mange fordeler
– Det må være et sterkt tverrfaglig team som greier å få til dette?

– Ja, det er det absolutt. Langs hele verdikjeden bruker vi samarbeidspartnerne våre både fra industrien og fra universitetsmiljøet. 

– Hvordan er kvaliteten på denne nye proteinkilden fra skogen?

– Den er veldig god. Vi ser at den har høy næringsverdi, gir god tilvekst, bidrar til god helse, samtidig som den er smakelig og interessant for smågrisene. Det er viktig i den sårbare av­
venningsperioden. Gjær er et produkt med naturlige antioksidanter, og hypotesen er at dette gir saftigere og mer holdbart fôr. Gjær inneholder stoffer som er bra for tarmhelsen, noe som han hindre diaré.

Et kvantesprang i fôr­teknologien
Å kunne utnytte biomasse fra norske grantrær i fermenteringsprosessen krever avansert teknologi. På grunn av prosjektet Feed Mileage (2014 – 2019), hvor grisen er viktig, og Foods of Norwaysenteret som startet året etter, sier Margareth Øverland at vi aldri noen gang har hatt så mange nye metoder å jobbe med for å utvikle og kartlegge effekt av nye fôrblandinger til gris. Det jobbes også med andre fôrråvarer, for eksempel raps og innsekter. Det er for tiden hele fire stipendiater som jobber med nye proteinkilder til smågriser med tanke på vekst og helse. 

– Vi opplever rett og slett et kvantesprang i fôrteknologien nå. Vi har hele 19 industrielle samarbeidspartnere med på laget, og vi er med i et stort europeisk nettverk når det gjelder fôring av gris. Halvparten av forskerne som jobber med dette her på Ås er internasjonale, og kommer fra 11-12 land. I tillegg deltar vi i et internasjonalt nettverk som heter «SusPig», Sustainable Pig production on local feed resources, sier Øverland.

Gjennom de tre grunnforskningsprosjektene Biofeed, Feed Mileage og Enzymprosjektet NorZymeD ved NMBU, er grunnlaget for forskning på bruk av tang og tare og bioprodukter fra skogen lagt.

Andre må ta det videre
– Men hvordan skal steget fra forskning og utprøving til kommersialisering av nye fôrprodukter som kan ­selges i markedet tas?  

– Foods of Norway som er et Senter for forskningsdrevet innovasjon jobber som kjent ikke kommersielt. Vi skal ikke bygge fôrfabrikker her på Ås, men vi skal utvikle metoder som er nødvendige for at industrielle konsortium kan ta utviklingen fram mot sluttproduksjon i markedet, sier Øverland.

Rom for mer norsk korn?
– Gjær er en bærekraftig proteinkilde med lavt karbonavtrykk. Den kan lages uavhengig av landbruksarealer, og konkurrerer derfor ikke direkte med menneskemat. Proteinkvaliteten er god. Gjærtilsetningen smaker godt, og inneholder stoffer som gir god helse. Det inneholder mer protein enn soya. Det vil komplettere norsk korn, og ­kanskje kan det gi rom for bruk av mer norsk korn i fôrblandingene, sier hun. 

– Men vil det noen gang bli lønnsomt å bruke gjær fra skog eller andre kilder framfor soya?

– Slik vi ser det er det lønnsomt allerede i dag. Men hvis det skal investeres i produksjon i større skala så må industrien vite hva den gjør. Vi kan kanskje ikke konkurrere med soya på pris, men prisen blir lavere enn for fiskemel. Forskningen gir spennende resultater, men den tar tid. Dessuten krever forskning at alle ting må dokumenteres grundig. Vi kan ikke erstatte soya over natta, men vi må tenke framover. Soya vil ­fortsatt være viktig, men vi må bli mer selvforsynte med proteiner og utvikle ny teknologi og kompetanse for å få til det. Metodeutvikling er viktig for at bioøkonomien skal bre seg i Norge, sier Margareth Øverland til Svin.