Publisert: 07.05.2017 Oppdatert: 07.08.2018

Stikkord:

Grisen ble taperen i årets oppgjør

– På kjøttsiden ble grisen den store taperen i tilbudet fra staten, både når det gjelder muligheter for prisuttak og markedsregulering. Legger vi til  kraftfôrprisøkningen så blir dette veldig tydelig, sier Trine Hasvang Vaag.


Den nye styrelederen i Nortura sitter med statens tilbud i fanget når Svin slår seg ned ved kjøkkenbordet. Intervjuet finner sted 15. mai, altså dagen før forhandlingsbruddet mellom staten og jordbruket ble kjent. Hun har fulgt disse forhandlingene tett de siste åra, ikke minst som mangeårig styremedlem i Norges Bondelag. Men i fjor vår ble hun valgt inn i Norturastyret, og i vår fikk hun full tillit som ny styreleder etter Sveinung Svebestad. Garden ligger akkurat to timers biltur nord for Værnes. Det har blitt ganske mange turer til Oslo de siste åra, og det blir nok mange i tida som kommer også.

Veiskillet
Det er en bestemt dame som nå svinger lederklubba. Det beviste hun også tydelig for foreldene sine da hun 17 år gammel brøt opp fra barndomshjemmet på Blommenholm i Bærum for å flytte til familiegården i Snåsa hvor hun om somrene hadde besøkt besteforeldre, onkel og tante. Foreldrene hennes hadde kanskje tenkt seg noe annet for Trine, men det var her på Mediaas søndre hun ville leve og bo. Det var også i Snåsa hun fant Jørn, mannen sin, en sommerkveld i unge år. Trine hadde blitt den snåsningen hun ville bli.

Jørn hadde også gård i Snåsa, og nå driver de begge eiendommene som ligger 12 kilometer fra hverandre. Her var det også melkeku, men i 2007 bestemte de seg for å bygge nytt løsdriftsfjøs på søndre Mediaas. Før det, etter noen års gardsdrift, kom de imidlertid til et veiskille. Skulle de legge ned melkeproduksjonen eller satse? Det var i denne perioden at Trine tok grunnfag i offentlig og privat rett ved Universitetet på Blindern. Hun tenkte at hun kanskje kunne bli dommer i barnevernssaker. Men de valgte altså likevel å satse, og ingen angrer på det i dag.

Melk, kjøtt og skog
På jorda dyrker de naturligvis gras,høy og silo, men også bygg og fullkornblandinger av erter og hvete som brukes til kyrne. På den måten får de tak i verdifull stivelse som er viktig for melkekua. Det er melkekvote på 480 000 liter på gården, og 1300 dekar jord. Litt skog hører også med. Jørn har i mange år jobbet som pilot, blant annet i Widerøe, og da ble det en del fravær, så Trine er godt kjent med daglig fjøsstell og gardsarbeid. – Nå er det på en måte hennes tur til å komme seg enda mer ut. Vi har en fast kar som hjelper til her, men det er nok å gjøre til oss alle sammen, sier Jørn.

Ikke kårkjerring ennå
Sammen har de fem barn og to fosterbarn. Trine var tidlig klar på at hun ville ha mange barn, og slik ble det. Ei datter på 26 bor nå sammen med familien sin på «kårenden» av våningshuset, som Trine kaller det, og de unge er innstilt på å fortsette med melkeproduksjon og gardsdrift når tida er moden. Det er plass til dem alle, og nok å henge fingrene i. Datteren har øye for dyr og godt husdyrtekke. I mellomtida blir det en glidende overgang mellom generasjonene. – Jeg er ikke moden for å bli kårkjerring ennå, sier Trine med et stort, men bestemt smil.

«Regjeringen har latt kjøttsamvirket beholde reguleringsansvaret og muligheten til å ta ut markedspriser. Men de har fjernet virkemidlene, og det er ikke greit. Alle virkemidler vi har hatt til rådighet er viktige»

- Trine Hasvang Vaag

Vi må ha reguleringsverktøy

– Føler du at rammene for markedsregulering er tilfredsstillende?
– Jeg er som sagt opptatt av at vi må ha nok verktøy i verktøykassa. Det er summen av reguleringstiltak som gir resultater. Sammen med KLF har vi lett etter stadig bedre løsninger, og jordbruksmeldinga åpner for å utrede nye muligheter. Men i tilbudet sitt blir dette avfeid av staten. Vi husker at Listhaug stoppet forslaget om purkeslakting, og harselerte litt over bøndene da markedet etterhvert kom i balanse igjen. Staten stoppet også svinedugnaden. Men dette handler om å ha verktøy, Hvilke nye verktøy kan vi bruke? Det klart mest effektive og billige er å regulere ufødte dyr. Jo tidligere i verdikjeden vi kan gripe inn, jo mindre blir skadene og de økonomiske tapene.

– Utidig
– Staten vil ha brå overgang til volummodellen for svinekjøtt?- Ja, Vi hadde jo en frist til 2020. Etter mitt syn er det utidig å legge om slik staten foreslo allerede fra 1. juli i sommer. Vi trenger denne overgangstida.
– Hva skjer egentlig med Opplysningskontoret for egg og kjøtt?
– Staten har foreslått å fjerne muligheten for å finansiere dette med omsetningsavgift. Vi jobber for at dette skal opprettholdes som i dag. Dette er et av virkemidlene vi har i markedet. Det er som kjent bonden sjøl som finansierer aktiviteten her gjennom trekk i leveranser av egg og kjøtt til omsetningsmidler som fordeles via Omsetningsrådet. Se bare hvordan kontorets arbeid har fungert som et støtdemper for overskuddsproblemene i eggsektoren. Nå er det bra balanse i markedet, og god vekst. Som alle bønder vet så er omsetningsmidlene som brukes til markedsregulering og informasjonstiltak private penger betalt av bøndene sjøl. Vi har unntak i konkurranselovgivningen for å kunne gjøre det slik.

– Og landbruket har fortsatt flertall i Omsetningsrådet?
– Ja. Men Landbruks- og matdepartementet kan overprøve vedtak i forhold til det som berører jordbruksavtalen.

Taper store verdier
– Hva betyr de nye EU-avtalene som regjeringen har inngått for kjøttsektoren?
– Det åpnes jo for store importkvoter på storfekjøtt. Våre beregninger viser at dette representerer tapte markedsmuligheter verdt 100 millioner kroner på bondens hånd. Og for svin kan det bli sesongbetont import. Problemet med disse avtalene er at de er varige. Vi snakker med andre ord og varig tapte inntektsmuligheter. Dessuten legger disse avtalene føringer for andre markeder som også ønsker seg inn i det norske matmarkedet. Vi importerer fra før svært mye av det vi spiser her til lands. Noen defensive interesser må også vi kunne forsvare og beholde, sier Vaag.

Bonden er mer synlig
– Vil bøndene også framover se seg tjent med samhandlingen mellom Nortura og de stadig sterkere dagligvarekjedene?
– Helt klart. Alt Nortura gjør skal tjene bøndenes interesser. Vi er skapt av og for bønder. De siste åra har vi hatt stadig tettere samhandling med kjedene, og jeg føler at Nortura er litt mer synlig nå enn før. Vi har fått eierne våre, bøndene, mer og mer fram i lyset som råvareleverandører. Det tror jeg også kjedene setter pris på. Vi legger inn tilleggsverdier ut over det å levere garantert norske kvalitetsråvarer. Markedet er slik at hvis ikke begge parter, vi og kjedene, vinner på tett samarbeid over tid så får vi et felles problem. Også kjedene vil differensiere tilbudene sine i butikkene på mer enn pris. Men vi har fortsatt press på marginene. Priser skal presses ned i et marked hvor kostnadene øker. Det stiller store krav til å jobbe smartere og mer effektivt. Vi jobber hele tida for å lykkes med dette, og vi har tatt ned kostnadene i konsernet mye selv om råvareprisene har økt. Vi har blitt mer effektive, men det må vi også være. Vi skal være tilbudsdyktige og fleksible. Vi forventer også nye plusseffekter i forbindelse med overgangen til nye datastyringssystemer (SAP) i konsernet. Vi må hele tida være åpne for nye måter å jobbe på.

For lite volum
– Er tapssluket på Hærland tettet?- Utfordringen er at det går for lite volum gjennom anlegget. Hvitt kjøtt har vært krevende, men vi jobber med løsninger. Fra uke åtte i år har vi en ny avtale med Norgesgruppen som er bedre enn den gamle når det gjelder hvitt kjøtt. Det var helt nødvendig.

– Kan du forklare hva Norfersk-avtalen egentlig er?
– Det er et selskap eid av Nortura, men opprettet sammen av Nortura og Norgesgruppen, for å produsere egne merkevarer (EMV) til butikkene i Norgesgruppen, for eksempel kjøttdeig til Kiwi. Avtalen gir Nortura sikker avsetning for betydelige kvantum av gris, storfe og lam.

Bedre for Gilde og Prior
– Går Norturas egne merkevarer Gilde og Prior fortsatt ned?
– Vi har dessverre sett en negativ utvikling. For mange år siden hadde vi ikke egne merkevarer (EMV) i det hele tatt, men i dag tar disse så mye som 35-38 prosent av markedet. Fra nyttår har vi imidlertid sett tendenser til at dette snur. Nå aner vi en utvikling som går litt den andre veien igjen, og jeg håper naturligvis at den vedvarer. Det er der vi tjener penger.

– Og hva vil du gjøre for at bøndene fortsatt skal tjene penger på samvirkeselskapet sitt?
– Målet mitt er at vi må lykkes i markedet med salg av varene våre til høyest mulige priser. Vi må holde trykket oppe til beste for de 19 000 eierne våre. Det er deres inntekter det dreier seg om, og jeg kjenner absolutt på det ansvaret. Jeg kjenner også på ansvaret for drøyt 5000 ansatte og en årsomsetning på 23 milliarder kroner. Men jeg føler absolutt at Nortura er på hogget og jobber bra, sier Trine Hasvang Vaag.