Gris er god sirkulærøkonomi

Det er langt igjen før verden er over i en sirkulær økonomi. I følge Circle Economy-rapporten Circularity Gaps er bare ni prosent av verdensøkonomien er sirkulær. Men hva er egentlig sirkulær økonomi?

I følge den samme rapporten er det flere nøkkelelementer som beskriver den. Det ene er at en må tenke sirkulært fra start, i et slags evighetsperspektiv, for eksempel når det gjelder helse og resistensproblematikk. Norge er som kjent det eneste land i verden som har nulltoleranse for sjukdommer som salmonella og MRSA. EUs egne rapporter bekrefter at Norge ligger i særklasse lavest når det gjelder antibiotikabruk. Det handles i Norge. Viktige resistens­tiltak gjennomføres i praksis.

Ny digital teknologi må brukes til å sikre sporbarhet gjennom hele verdikjeden. Her kan vi bli enda bedre. I sirkulær tenkning er det dessuten viktig å opprettholde og bevare det som allerede er, framfor å kaste. Også her kommer
grisen godt ut.

Grisen har et gunstig klimaavtrykk, noe du kan lese mer om i dette bladet. Landbruket under ett står for 8,7 prosent av Norges klimautslipp, og grisen står for åtte-ni prosent av landbruksutslippene igjen.

Det er også et poeng å videreutvikle forretningsmodeller og tenke nytt omkring verdiskapning. Du selger i mindre grad tradisjonelle produkter, men tenker på dem mer som serviceobjekter. Å selge svinekjøtt som en tjeneste kan høres rart ut, men i Svin har vi skrevet mye om svineproduksjonens muligheter på nye områder, for eksempel når det gjelder biogassproduksjon eller drivstoff basert på avfall.

Norsk landbruk produserer årlig 415 000 tonn med reststoffer fra matproduksjon som kan utnyttes i sirkulærøkonomien. Det betyr 415 000 tonn med muligheter basert på biologiske ressurser.

Fornybare ressurser må prioriteres. I grisefôret kommer nesten 80 prosent av innholdet fra norske og fornybare ressurser i form av norsk fôrkorn, og det jobbes hardt for å nå 100 prosent norske råvarer. Og effektivt avlsarbeid
sørger for at grisen bruker stadig mindre tid og fôr per produsert enhet kjøtt. Den er med andre ord en viktig del av tenkningen rundt sirkulær økonomi.

Nå haster det

Forskriftsendringene skulle komme på plass snarest, og endringene skulle virke fra 2019.

Nå har det gått snart to måneder etter at høringsfristen for kommentarer til forskriftsendringene til husdyrkonsesjonsloven var ute uten at noe har skjedd. Det er ikke holdbart. Snart er et nytt jordbruksoppgjør i ferd med å nærme seg slutten før en har greid å følge opp det partene var enige om for et år siden. Ny forskrift må på plass snarest.

Det var bra at regjeringen i fjor tok initiativ til å tydeliggjøre konsesjonsregelverket med sikte på å redusere omfanget av engangspurkeproduksjon. Det er viktig ikke minst for å ta vare på den geografiske spredningen av svineproduksjonen. Det er som kjent dette som er hovedbegrunnelsen for hele reguleringen av svin- og fjørfenæringen.

Når det gjelder kravene fra Jordbrukets forhandlingsutvalg på svinesektoren ellers registrerer vi at det ikke er mye som skjer. Forslaget fra Norsvin om å heve målprisen blir ikke vurdert så lenge markedet preges av overskudd. Men det kan vise seg at overskuddet damper vekk som dugg for solen raskere enn mange har sett for seg.

I jordbrukskravet foreslås det å styrke fraktordningen til kraftfôr med 20 millioner kroner. Det foreslås også  å styrke velferdsordningene noe ved å redusere kostnader til avløsning ved ferie, fritid og sjukdom.

Uansett; det viktigste for svineprodusentene både på kort og lang sikt er at de har verktøy tilgjengelig som setter næringa i stand til å gjennomføre tiltak for å oppnå markedsbalanse.