Publisert: 01.07.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Godt eksteriør krever riktig bruk av Norsvins produkter

Det er stor variasjon mellom besetninger på eksteriør og holdbarhet på purkene. Resultatet i den enkelte besetning avhenger av kvalitet på det som kommer inn og på rekrutteringsstrategi.


Godt eksteriør krever riktig bruk av Norsvins produkter

Det er stor variasjon mellom besetninger på eksteriør og holdbarhet på purkene. Resultatet i den enkelte besetning avhenger av kvalitet på det som kommer inn og på rekrutteringsstrategi.

Bjarne Holm, COO Norsvin Torunn Aasmundstad (stipendiat Robust Gris prosjektet), Norsvin

Kvaliteten på livdyr fra Norsvins godkjente avlsbesetninger øker generelt sett veldig fra år til år, men også blant livdyrprodusentene er det en forskjell. Rekrutterer man selv krever det fullt fokus hos personell og en tilrettelagt produksjon for å kunne øke holdbarheten og samtidig ikke tape på andre viktige områder. På slutten av 2000-tallet fikk Norsvin økende negative tilbakemelding på dårlig eksteriør. Spesielt fra satsningen i USA hvor Norsvins purker i større grad ble målt opp mot annet avlsmateriale. Dette resulterte i økt fokus på eksteriør i Norsvins avlsprogram. Med støtte fra Norges Forskningsråd ble et 4-årig 14,7 millioner kroners prosjekt kalt Robust Gris initiert fra og med 2010. Dette prosjektet har resultert i bedret eksteriør på Norsvins materiale. Hvor godt verdien av dette arbeidet tas ut i de enkelte besetninger tilknyttet Norsvin er en resultat av flere faktorer. Raskest endring kommer igjennom Norsvins godkjente avlsbesetninger, og spesielt igjennom de som har evnet å kombinere fokus på høy avlsverdi og eksteriør.

Still krav

Ved innkjøpsrekrutering har man generelt sett lettere for å ta del i den fremgangen som skapes i avlsbesetningene og i råneselskjonen. Men også her må man som kjøper stille krav til kvalitet. Kun derigjennom skapes den rette motivasjonen hos alle involverte i å levere et topp produkt. Still derfor krav til selger på kvalitet! Grunnen til at vi i USA har evnet å heve kvaliteten på livdyr er at det stilles veldig høye krav til kvaliteten på sluttproduktet. Samtidig har hele organisasjonen satt fokus på å ta ut dyr med synlige svakheter, men også på aktiv bruk av avlsverdier for eksteriør, dvs. seleksjon for styrker og svakheter som man ikke kan se på det enkelte dyr. Velger man å rekruttere livdyr selv må man gjøre det ut fra de riktige argumentene, hvis ikke kan det bli veldig dyrt på sikt. Egenrekrutering krever riktig fokus, god plass og nok tid for at resultatet skal bli tilnærmet like godt totalt sett som ved innkjøpsrekruttering fra en gjennomsnittlig formeringsbesetning. Et annet viktig element er at man ved egenrekruttering bruker de sædprodukter fra Norsvin som er spesialisert for produksjon av livdyr. Dette er Landsvin Avlssæd, Yorkshire Elite (Z) og MOR Pluss.

Avlsmessig utvikling

Fram til 2007 var eksteriøregenskapene i avlsmålet inkludert i form av «straffepoeng». Dette var en summering av de eksteriøregenskapene som ble registrert. Egenskapene ble registrert på samme måte både i rånetest og på drektige 1.kullspurker hos avlsbesetningene, og over 20 ulike egenskaper ble registrert. Med de tydelige tilbakemeldingene vi fikk fra USA fra 2007 og framover valgte man i første omgang å inkludere egenskapen «understilt» i avlsmålet. I årene etter 2007 ble avlsmålet utvidet med stadig flere eksteriøregenskaper. I dag utgjør egenskapene 11 % av total vektlegging i avlsmålet. Egenskapene vi vektlegger er frambein kne, bakbein understilt, koder og innerklauv samt dokk rygg og svingende bakpart. Fra og med 2010 ble bedømmingssystemet i avlsbesetningene endret. Eksteriørbedømming blir nå gjort ved unggrismåling. For avlsbesetningenes del får de nå en bedømming av dyret og en avlsverdi der også dyrets eget eksteriør inngår i avlsverdien før de skal bestemme hvilke purker som skal bedekkes, hvem som skal selges og hvem som skal slaktes. Figur 1 viser fenotypiske trender basert på to av registreringene som gjøres i rånetest; koder frambein og koder bakbein. Skalaen på figuren er slik at 4 er ansett som å være korrekt, mens en gjennomsnittlig verdi over 4 er mer uønsket enn en verdi under 4. På grunn av populasjonsgjennomsnittet avler vi i dag i retning av mykere koder på bakbein mens vi ikke ønsker en ytterligere framgang på frambein.